Vi er inne i et grønt skifte. Det er fokus på klima, bærekraft og sirkulær økonomi.  Skogen og treet er midt i kjernen for alle begrep. Vi nærmer oss valgkamp for kommune- og regionvalg, de politikerne som skal styre oss videre må vise hvilke ambisjoner de har for skogressursen i fylket.

Klimaproblematikken har satt fokuset på skogens mange roller. Skogen binder årlig halvparten av Norges utslipp av CO2 og enorme mengder lagres i trær og byggematerialer og andre varige karbonlager. Alle FNs strategier for å begrense temperaturstigningen i verden forutsetter aktiv bruk og forvaltning av skogen som karbonlager. Fotosyntesen er en billig og er en enkel metode for karbonfangst. Det vil ta lang tid og mange milliarder forskningskroner før menneskeskapt teknologi kan innfri det samme.

Skogen er en spennende ressurs og norsk skogbruk har i generasjoner levd etter kanskje det aller beste bærekraftprinsippet – skogen skal overlates til neste generasjon i bedre forfatning enn den var da du overtok. Norske skoger er eid av tusenvis av mennesker som representerer et spredt, lokalt eierskap som kan bærekraftig forvaltning. Vi har klart å utvikle et rasjonelt og konkurransedyktig skogbruk samtidig som det biologiske mangfold er i bedring.  Det er all grunn til å gi eierskapet tillit!

Skogen kan ikke løse alle utfordringer. Bygg i tre er populært, fordi det gir bedre læringsklima i skolen, bedre arbeidsmiljø og et lunere hjem. En sterkt økende internetthandel medfører økende etterspørsel etter kartong. Resirkulerbare produkter fra skogen skal erstatte plast og fossilt drivstoff samt at vi bruker papir til sanitærformål i stadig økende grad. Det forskes på en rekke nye produkter som kan utvinnes fra tre. Ingen bør undres over at optimismen er stor og etterspørselen høy i norsk skogbruk. Skogen må forvaltes aktivt om den skal kunne møte dette bildet.

Men skogen utsettes for press. Den er også «Norges treningssenter nr. 1», og som kilde til rekreasjon og ro har mange en subjektiv oppfatning om hvordan den skal forvaltes. Presset på å verne skogen og legge ressursen brakk, har sine markante røster. Men skogen kan ikke gi oss mer bygg i tre, mer fornybare og nedbrytbare produkter og bidra til en sunn verden om vi ikke forvalter den aktivt. Derfor legger Glommen vekt på at det skal ligge fagkunnskap bak hvordan vi anbefaler våre andelseiere å forvalte sine arealer. Vi tar vare på det biologiske mangfold skogen innehar, men vi vil forvalte det aktivt.

Glommen forventer at politikerne i våre regioner ser dette og innarbeider skogens betydning i sine partiprogram frem mot valget. Restriksjoner på forvaltning av skogen svekker vekst og utvikling. De må forsvare vår rett til å forvalte ressursen til beste for samfunn og eier.

Det er en rekke lokale rammebetingelser lokalpolitikeren kan fokusere på og stimulere. På sin veg fra skogen og til markedet må tømmeret på veg. Skal vi være konkurransedyktige må vegene utvikles slik at de tåler dagens lastebiler. Riksvegene gjør det, men de fylkeskommunale og kommunale veger trenger fokus og opprusting for ikke å bli flaskehalser. Godspakke Innlandet og samspillet med jernbane og en effektiv terminalstruktur er avgjørende for at skogbruket skal være en konkurransedyktig leverandør til industrien. Her er lokalpolitikeren sentral.

Næringsutvikling skjer lokalt – det må legges til rette for at de skal realiseres i vårt område. Hva ønsker man å gjøre for å utvikle videreforedling av tømmer og høste arbeidsplasser og gevinster av den? Vi noterer oss SINTEFs rapport og ambisjon om at Innlandet skal bli «Norges Bio Valley». Det mener vi er en god ambisjon, men politisk må den fylles med innhold og strategier for å bli realisert.

Vi trenger dyktige fagarbeidere, det er rekrutteringsutfordring på entreprenørsiden. Skogsarbeid er en høyteknologisk, selvstendig arbeidsplass og yrkesutdanningen er sentral. Vi verdsetter Fylkesrådets initiativ for å oppgradere utdanningen ved Solør VGS og vil følge det opp.

Det må politikerne også!

Gudmund Nordtun

Adm dir Glommen Skog SA