– Ser vi på det korte bildet vil vi se at etterspørsel etter alle sortiment kommer til å sikre god økonomi også videre i 2019, sa Kristiansen til de fremmøtte andelseierne og skogeierne på det årlige informasjonsmøtet.

– Alle skal bli større på sagtømmer, så her senkes kvalitetskravene for å møte etterspørselen. Vi ser også høy etterspørsel etter massevirke, og her har vi jo opplevde en rekordpris foregående år med prisøkninger opp mot 75 prosent. Også energivirke er etterspurt, og det vil vi også se med flere varmeanlegg i drift, spesielt i Danmark, spådde Kristiansen.

Han gav en vurdering av konkurransen om tømmeret og eksport, sammen med nytilsatt daglig leder i Viken AT Markets Håkon H. Myhra.

Det globale markedet

Myhra startet som daglig leder 1. januar i år, og kom da fra jobben som key account manager i samme selskap. Han gav de fremmøtte et bilde av markedsituasjonen for tømmer globalt, og trendene som påvirker eksporten av tømmer. Han understreket også viktigheten av å inne ha kompetanse på det globale markedet med tanke på den økte eksporten.

– I fjor gikk hver tredje tømmerstokk ut av landet. Når vi eksporterer tømmeret opererer vi med en helt annen risiko enn når vi handler innad i Norge, sa Myhra som påpekte av frakt, valuta og virkesmåling er elementer som påvirker handelen.

– Når det kommer til virkesmåling så gjøres dette på ulike måter i ulike land. Dermed kjøper man ett volum, og selger ett annet.

Myhra mener det globale markedet tilsier at vi fremdeles vil at stor etterspørsel etter norsk tømmer.

– Globalt er spesielt boligbygging en viktig driver for vår næring. Og da spesielt i de store økonomiene i Europa, Asia og Nord-Amerika. Klimatoppmøtet i Polen, der det ble enighet rundt helt konkrete kutt i CO2-utslipp vil også ha påvirkning. Vår næring kommer til å spille en viktig nøkkelrolle i denne overgangen, understreket Myhra.

Internasjonal politikk påvirker også tømmermarkedet globalt, påpekte Myhra.

– Et eksempel er USAs importtoll mot Canada, sa Myhra, som også pekte på de klimatiske forholdene med store barkebilleangrep og stormfellinger i Europa.

Norge eksporterer i dag mest til Sverige, Tyskland og Belgia. Og stort utbud av tømmer i Tyskland, på grunn av klimatiske forhold, har blant annet gjort at mye av eksporten måtte flyttes.

– Fremover ser vi store investeringer i biomasseanlegg, og her kommer vi til å se en kamp om tømmerstokken, sa Myhra, som fortalte om store ambisjoner om å komme inn i de danske markedet for bioenergi.

– Danskene har et økende behov, og er ikke selvforsynte med biovirke, fortalte Myhra.

Rekordår for Viken

Olav Breivik, styreleder i Viken Skog, startet selve informasjonsmøtet med å dra de viktigste linjene for Viken i året som har gått. Han pekte på nye rekorder i selskapet som kontraheringsrekord, innmålingsrekord og planterekord.

– Vi merket spesielt en økt konkurranseintensitet som på alle måter utfordrer samarbeidet mellom skogeiersamvirkene og skogens muligheter som en løsning på verdens klima og bærekraftspørsmål. Vi i Viken mener det krever en samlet skognæring, sa Breivik.

Tor Henrik Kristiansen gikk mer i detaljer for året som hadde gått. Det har aldri før vært avvirket så mye i Viken Skog som i 2018, og det ble innmålt 2,4 millioner kubikk tømmer. Det gir Viken skog en markedsandel på 21,7 prosent og en økning på 0,7 prosent.

På spørsmål fra salen om fusjonsprosessene, og om Viken Skog har noe syn på hva som er optimalt, viste Kristiansen til frihandelen og de store aktørene som de handler med.

– Ender vi på fire skogeierforeninger så er vi på nivå med Sverige, sa Kristiansen som pekte på at det kunne være vanskelig for Viken å finne samarbeidspartnere med den størrelsen som de nå har oppnådd.

– Dersom Viken Skog slår seg sammen med noen andre nå tipper vi en grense på 40 prosent av markedet, sa Kristiansen, som mente at det optimale for skogbruksforeningene ville være å følge tømmerstrømmene og ikke de geografiske forholdene når det gjelder samarbeid.