Vil åpne for modulvogntog på tømmerveinettet
Regjeringen vil utvide modulvegnettet til også å omfatte tømmerveinettet. – Det vil gi næringslivet mulighet til å trafikkere vesentlig flere veier med modulvogntog, sier Jon G. Dale. Treindustrien, Tine SA og NHO jubler.
Treindustrien har lenge kjempet for å kunne kjøre slike modulvogntog på flere norske veier. Nå ser det ut som innsatsen vil bære frukter. Foto: Treindustrien.
Vegirektoratet foreslår å tillate 24 meter lange vogntog (lastebil med slepevogn på inntil 60 tonn) på modulveinettet. I forlengelsen av dette har direktoratet fått i oppdrag å starte et arbeid for å gi disse vogntogene, og modulvogntog 1 og 2, tilgang til tømmerveinettet. Endringen vil bli gjennomført primært ved å skjerpe sporingskravene til modulvogntog 1 og 2, slik at de får samme sporingskrav som tømmervogntog. På den blir de nødvendige kravene til framkommelighet ivaretatt, heter det i en pressemelding fra Samferdselsdepartementet.
‐ Flere næringslivsaktører har etterspurt en slik løsning, som vi gi økt effektivitet og konkurranseevne. Endringen vil bidra til færre vogntog på veiene ved at en kan frakte større lass over lengre strekninger per transport. Det vil gi økt miljøgevinst og bedre trafikksikkerhet på norske veier, sier samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp).
Forslaget vil bli sendt ut på høring i årsskiftet 2019/2020.
Treindustrien jubler
‐ Det er nesten ikke til å tro at samferdselsministeren nå vil åpne for modulvogntog på tømmerveinettet. Det er dette næringen har bedt om helt siden 2014. Vi har brukt enorme ressurser på dette, og er selvfølgelig veldig fornøyd med at det nå ser ut til endelig å ha løsnet, sier administrerende direktør i Treindustrien, Heidi Finstad.
Selv om modulvogntog ble tillatt i 2014 har det vært en lang vei fram for trenæringslivet for å få effekt av ordningen. En av utfordringene har vært at regelverket har lagt til grunn en type vogntog som ikke er tilpasset norske veier. I tillegg må hver veistrekning åpnes for seg, heter det i en pressemelding fra Treindustrien.
At regjeringen nå foreslår å utvide modulveinettet til også å omfatte tømmerveinettet for modulvogntog type 1 og 2 er også positivt, mener Heidi Finstad.
‐ Dette er helt i tråd med det næringen har bedt om siden 2014. Ved å åpne for disse modulvogntogene på tømmerveinettet vil mange viktige strekninger bli tilgjengelige for denne typen kjøretøy. Vi er glade for at det nå endelig skjer noe og for at samferdselsministeren tar tak for styrke næringslivets konkurranseevne, sier Finstad.
Tine og NHO har vært pådrivere
Også hos Tine SA skaper regjeringens forslag begeistring. Tine har i samarbeid med NHO vært pådrivere for å få til en slik løsning, og de arrangerte i fellesskap en pressekonferanse på Tines meieri på Kalbakken i Oslo i går. Der fortalte direktør for tanktransport i Tine, Vidar Hauan, at denne regelendringen vil muliggjøre en kapasitetsøkning på opptil 27% per melkevogntog. Dermed vil dette kunne bidra til vesentlig reduksjon av klimautslipp og lavere kostnader ved frakt av melk.
NHO karaktereiserer dette som den største effektiviseringen for godstransport på vei siden 1970-tallet.
Petter Haas Brubakk, adm.dir. i NHO Mat og Drikke viste under pressekonferansen hos Tine til at skognæringa har gått opp veien for de nye rammevilkårene siden de fikk utvidede vilkår i 2013.
‐ Siden skogeierne er spredd over hele landet har skognæringa allerede gjort et stort arbeid opp mot kommunene og fylkene for å få åpnet veinettet for tyngre tømmervogntog. Dette arbeidet har nå lagt grunnlag for at hele næringslivet kan få bedre vilkår, sa han.
‐ Høye transportkostnader trekker ned konkurranseevnen til alt norsk næringsliv. Hele matindustrien og hele næringslivet rapporter om høye transportkostnader, som en utfordring inn til NHO. Det er grunnlaget vårt for å arbeide med slike regelendringer, poengterte Brubakk videre. Han mente det ikke er mulig å se noen næring i Norge som ikke vil ha nytte av, eller kostnadsbesparelser av en slik regelendring.
Et annet poeng, som det også ble pekt på fra NHO, var at samfunnsnytten av å oppgradere kommunale og fylkeskommunale veier nå gjerne vil øke, siden det blir flere næringsaktører som vil dra nytte av å kjøre på disse veiene. Det kan igjen bidra til at flere veier får den nødvendige kvalitetsforbedringen og oppskrivingen. I dag er 92% av riksveinettet, 42% av fylkesveiene og en mindre andel kommunale veier åpnet for slik transport, viser statistikk som Norges Skogeierforbund har utarbeidet.