Det var under en sesjon med tema «Avfall, skog og bioøkonomi» at Søgaard snakket om hvordan vi kan bruke landarealer og skog i Norge for å redusere klimautslippene. Hun pekte på utfordringene rundt avskoging og karbonlagring i skog, og sa at skogsarealet er helt avgjørende i kampen for reduksjon av utslippene.

Tidligere i år ble klimapanelets spesialrapport om klimaendringer og landarealer lansert. Rapporten tar for seg landarealenes rolle i klimaarbeidet og var et viktig tema under årets Zerokonferanse. Før Søgaards innlegg om skog spesifikt, holdt Francesco Cherubini, NTNU, et innlegg der han gjorde greie for noen av hovedtrekkene i rapporten. Cherubini er en av hovedforfatterne av spesialrapporten og den eneste fra et norsk forskningsmiljø som var med å skrive rapporten.

‐ Det er mulig å holde oppvarmingen under 1,5 grader med begrenset bruk av landarealer til bioenergi og CO₂-opptak, sa Cherubini som redegjorde for en rekke ulike scenarier som avhenger av endringer i bruk av energi- og landsystemer, byplanlegging og infrastruktur, og store atferds- og livsstilsendringer. Han understreket verdenssamfunnet er avhengig av å løse utfordringene knyttet til fossile utslipp raskt, hvis ikke vil kampen om arealene bli ennå større.

Binder halvparten av utslippene

Skogens rolle i klimasammenheng er nøye beskrevet i rapporten som viser at planting av skog på nye arealer, redusert avskoging og økt bruk av bioenergi er avgjørende for om vi kan nå klimamålene.

­‐ Den norske skogen binder cirka 50 prosent av vårt totale CO₂-utslipp per i dag. Samtidig har vi en avskoging i Norge, som bidrar til utslipp som langt overgår utslippene fra innenlands flytrafikk. Avskogingen kommer som en følge av utbygging av veier og anlegg, men også som en følge av en overgang til jordbruksformål, sa Søgaard til forsamlingen som var samlet til en av konferansens siste sesjoner om bord på MS Bjørvika.

Hun understreket også at selv om det totale skogarealet i Norge ikke er særlig endret de siste årene, så har vi færre høyproduktive arealer (høy bonitet). Høyproduktive arealer binder vesentlig mer CO₂ enn lavproduktiv skog.

­‐ Vi har fått en større andel lavproduktiv skog i Norge de siste årene. Det kommer av at vi har en økning av arealet med gammel skog som ikke er en like effektiv CO₂-binder, sa Søgaard.

‐ Planting av gran på nye arealer har et potensiale når det gjelder å få ned klimagassutslippene, sa Søgaard som også pekte på klimatiltak i skogbruket som avgjørende.

‐  Planteforedling, tettere planting og gjødsling er viktige tiltak for å øke den høyproduktive biomassen, sa hun.

Gisle Løhre Johansen i Borregaard påpekte at biomasse er en begrenset ressurs.

Begrenset ressurs

Gisle Løhre Johansen fra bioraffineriet Borregaard i Sarpsborg, holdt også et innlegg under denne delen av konferansen. Borregaard bruker tømmer til å lage biokjemikalier, biomaterialer og biodrivstoff som erstatter oljebaserte produkter.

– Vi driver en såkalt biobasert prosessindustri, sa Johansen som understreket at det er begrenset tilgang på biomasse og at det i klimakampen derfor er avgjørende å skape mer verdier av den biomassen vi allerede forbruker.
‐  Det er avgjørende med høy verdiskapning per fastkubikk, sa Johansen som også understreket at Borregaard har merket en tendens til at markedet er villige til å betale en høyere pris for et produkt med biologisk opphav kontra fossilt. Det er en positiv utvikling, sa Johansen.

Populær konferanse

Nærmere 1000 personer fra miljøorganisasjoner, næringsliv og politikk var samlet for å delta på Zerokonferansen i Oslo denne uken. I de innledende innleggene ble det pekt på at samarbeid mellom myndigheter, borgere og næringsliv er viktige faktorer for å få til grønn vekst.