Debatt om ny naturtypekartlegging
Gjennom en serie med artikler i magasinet Pan-Harvest settes det et kritisk søkelys på overgangen til bruk av Natur i Norge-systemet (NiN) til kartlegging av natur og spesielt på hvordan dette systemet er brukt av Miljødirektoratet til å lage en metode for kartlegging av naturtyper.Gjennom en serie med artikler i magasinet Pan-Harvest settes det et kritisk søkelys på overgangen til bruk av Natur i Norge-systemet (NiN) til kartlegging av natur og spesielt på hvordan dette systemet er brukt av Miljødirektoratet til å lage en metode for kartlegging av naturtyper.
Les hele Skogeierforbundet sitt innlegg i Pan-Harvest her:
Skogeierforbundet har over lengre tid jobbet for å få en mer verdinøytral og etterprøvbar kartlegging av natur enn det naturtypekartlegging etter DN- håndbok 13 representerte. Vi stilte oss derfor positive til Stortingets vedtak om at all offentlig kartlegging av natur skal baseres på NiN-systemet og en mest mulig objektiv, verdinøytral og etterprøvbar metode i 2015.
Artsdatabankens verdinøytrale systemet for inndeling og beskrivelse av natur – NiN- systemet, gir grunnlag for en verdinøytral kartlegging som flere brukere, inkludert skogbruket kan ha tillit til. Men det forutsetter at systemet brukes metodisk klokt, sier Hans Asbjørn Sørlie, rådgiver i Norges
Miljødirektoratet satte bort arbeidet med å velge ut natur for kartlegging til en gruppe eksperter som fikk få måneder på seg til å definere hvilken natur som var relevant for kartlegging.
I stedet for å bruke de mulighetene som ligger i NiN til å gjøre et etterprøvbart utvalg av NiN-naturtyper og -egenskaper, valgte gruppen en helt annen tilnærming: De lagde i praksis en ny inndeling av naturtyper, sier Sørlie
På tross av umiddelbare reaksjoner fra Skogeierforbundet og Artsdatabanken, samt en klar anbefaling om metodevalg fra Naturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo («NiN-notat nr. 148»), har Miljødirektoratet valgt å gå videre med ekspertgruppens utvalg av naturtyper.
Resultatet vi sitter igjen med er en metode og kartleggingsresultat som, med unntak av de rødlistede naturtypene, fremstår som en subjektiv oppsamling av natur, plukket delvis fra DN-13 og delvis fra skogbrukets metode for miljøregistrering i skog (MiS). Det mener vi umulig kan være i tråd med Stortingets vedtak sier Sørlie.
I artikkelen i Pan-Harvest kan du lese mer om hvorfor Skogeierforbundet mener dette, og hva vi mener må gjøres for at Miljødirektoratets naturtypekartlegging skal kunne bli et kunnskapsgrunnlag flere sektorer kan ha tillit til.