Kriser og muligheter – flaskehalser og skogfond - Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Debatt

Kriser og muligheter – flaskehalser og skogfond

Det sies at det kinesiske ordet for krise er sammensatt av to tegn: Ett som betyr fare og ett som betyr muligheter.

Flere kommuner og fylkeskommuner har i den senere tid erklært «Klimakrise» og flere jobber nå med å se på hvilke tiltak de skal sette i verk for å møte vår tids største utfordring. I Kystskogbruket mener vi løsningen ligger som plantet foran øynene på oss. Skogen og skogbruket er helt sentralt skal vi nå våre klimaambisjoner.

Coronaepedemien har nå satt samfunnet vårt mer eller mindre på pause. Dette berører oss alle i en eller annen form. Mange har nå blitt permittert og lever i frykt for jobben sin og økonomien til familien. Bedriftene ser inntektene stupe og konkursen komme nærmere og nærmere.

Derfor er det viktig med en nasjonal dugnad for å sikre at vi kommer styrket gjennom denne krisen.

Det kreves enorme økonomiske ressurser, endring i lov, forskrifter og regelverk på løpende bånd for å avhjelpe, sågar en ny lov for styring av landet som nærmest må betegnes «unntakstilstand».
I denne situasjonen er det viktig at innsatsen ikke bare gir kortsiktig effekt, men også bidrar til grønn og bærekraftig verdiskaping på lang sikt.

Fra Kystskogbruket ser vi at nye tiltak innenfor skogen vil kunne bidra til direkte å holde hjulene i gang, bidra til å sikre fremtidig verdiskaping i store deler av distriktet, og samtidig ha en meget positiv effekt på klima.

  1. I Trøndelag har Fylkeskommunen valgt å forsere investeringer i vei og bygg som et bidrag til næringslivet. Dette synes vi er et godt tiltak og vil oppfordre andre fylkeskommuner til å gjøre det samme. Vårt innspill er at forseringstiltakene på vei må sees i sammenheng med «flaskehalser» for skognæringa. Dette gjelder strekninger med for lavt akseltrykk, skarp kurvatur e.l. For skognæringa vil en opprusting av disse “flaskehalsene” gjøre skogressursene mer tilgjengelige og bidra sterkt positivt til næringslivet og klima.
  2. Skogen i Norge har et enormt potensial på kort sikt som bidrag til klimabalanse, og på lengre sikt som ressursgrunnlag for enorm landbasert verdiskaping. Dette forutsetter planting av klimaskog, ungskogpleie, skjøtsel og ordinær planting i skogen som de seneste 20 åra har hatt en negativ trend. Planting av klimaskog på gjengroingsmark er et godt «krisetiltak» med stor kortsiktig effekt ved bruk av begrensede ressurser. Dette må også få en egen årlig post i Statsbudsjettet som viser at Norge tar på alvor sin del av ansvaret for å bidra til CO2-fangst fra atmosfæren. I tillegg bør det bevilges mer midler og bedre tilskuddssatser til planting etter hogst, og til ungskogpleie for å øke produksjonen i den tradisjonelle produksjonsskogen. Det står i dag 1,7 milliarder på skogfond i Norge. Dette er midler som skogeierne har satt av ved tømmerleveranse. En betydelig del av dette kunne raskt ha blitt utløst gjennom et ekstraordinært tilskudd, som umiddelbart ville motivert til investeringer fra skogeierne sjøl, og gitt sårt tiltrengt aktivitet og sysselsetting i disse krisetider.

En satsing fra staten nå vil motivere skogeierne, den vil gi umiddelbart sysselsettingseffekt, den vil gi klimaeffekt, og ikke minst ressursgrunnlag for fremtidig grønn industri og verdiskaping.

Kriser er også en tid for å se muligheter, og Oppfølgingsprogrammet for Kystskogbruket vil være med å bidra til at vi kommer styrket ut av situasjonen.

Vi er glade for at regjeringen nå ser på mulighetene for sysselsetting innenfor jordbrukssektoren, og vi vil anmode om at en sammen med tiltak på flaskehalser, også stimulerer til å øke skogproduksjonen og etablerer produksjonsskog som klimatiltak – som grunnlag for en stor satsing innenfor skogbruket, og de tilhørende verdikjedene som skal erstatte klimafiendtlige produkter med klimavennlige produkter i framtida.

På vegne av Kystskogbruket
Stig Klomsten
leder Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram for Kystskogbruket