– Det har skjedd mye på bioenergifronten på 25 år, men samtidig må vi konstatere at det kunne og burde skjedd mye mer. Vi burde gått langt fortere fram, sier Erik Eid Hohle selv, om hva som er oppnådd i løpet av Energigårdens kvarte århundre. Han er mest fornøyd med at bioenergi nå framstår som et rimelig og viktig klimatiltak og at flere og flere ser ut til å anerkjenne skogens rolle og betydningen av å bruke skog og trevirke som fornybare energikilder. – Det har de siste årene blitt en langt større aksept av skogens rolle i klimakampen, både som kilde til lagring og fangst av CO2, men også som en ressurs for biomasse som kan brukes til å erstatte fossile energikilder, sier han til Magasinet Skog.

– Hva er det største tilbakeslaget du har opplevd på disse årene? spør vi.

– Det må utvilsomt være innføringen av biodieselavgiften som Stoltenberg-regjeringen innførte fra 2010. Den slo beina unna en god satsing på norsk produksjon av biodiesel og gjorde at private investorer forsvant som ved et trylleslag fra lovende prosjekter før de var fullt etablert, forteller Hohle. – I stedet for å skape forutsigbare økonomiske rammer for utvikling av grønne alternativer, virket denne avgiften i stikk motsatt retning. Dette framstår som noe av det mest klønete Jens Stoltenberg gjorde. Her opptrådte han mer som en sta minister enn en statsminister, sier Hohle. Han håper likevel han og bioenergibransjen kan stole på politikerne i dag, når de sier at det ikke vil komme nye runder med ubegrunnede biodrivstoffavgifter i framtida.

– Hva mener du blir det viktigste framover i de neste 25 årene?

– Vi må få opp en varmepolitikk som legger til rette for å bruke mer biovarme til å erstatte fossile energikilder og strøm til oppvarming. Vi burde ha kommet mye lenger enn i dag, og må øke takten i overgangen til fornybare energikilder. I tillegg til økt varmeproduksjon må vi rette fokuset mot den besværlige transportsektoren og få fram flere alternative og fornybare energikilder til bruk her. Det betinger en fornuftig biodrivstoffpolitikk, der vi både produserer og bruker de ulike energikildene på riktig måte. Vi må få rammebetingelser som gjør det lønnsomt å levere virke til biodrivstoff, slik at vi kan få opp storskala produksjon i Norge, sier han.

– Energigården er dessuten et konsept som nå er i ferd med å spre seg internasjonalt, gjennom stiftelsen Energy Farm International Foundation (EFIF). Hvordan er det å se din «baby» spre bioenergi-satsingen ut i verden?

– Det er selvfølgelig veldig hyggelig, og viktig at man tar i bruk bioenergi der man ofte mangler tilgang på både strøm og andre energikilder. 60 % av jordens befolkning har fortatt biomasse som sin viktigste energibærer, og det er derfor avgjørende at vi greier å utnytte denne energien så effektivt som mulig. Så langt har vi fått til en etablering av en Energigård i Ukraina, men vi jobber videre med planer om snarlige etableringer både i India, Myanmar og Kenya, og på sikt også Etiopia, forteller han.

Dr. Rajendra Kumar Pachauri, som blant annet har mottatt Nobels fredspris på vegen av FNs klimapanel fra 2003 – 2015, og som i dag er styreleder i Energy Farm International Foundation, åpnet den faglige delen av feiringen på Energigården. Han fortalte om den internasjonale satsingen på å gjøre nye lokale Energigårder til pådrivere for bioenergi i en rekke land, der sentrale løsninger og strøm fortsatt ikke er tilgjengelige ressurser.

– Det finnes fortsatt over 1,3 billioner mennesker i verden i dag som ikke er tilknyttet et elektrisitetsnettverk og har tilgang på strøm. For disse er den eneste muligheten for å få tilgang til helt livsviktig energi nettopp å satse på lokale løsninger og små bioenergikraftverk, innledet han.

Pachauri mener Energigård-konseptet er viktig i den internasjonale klimakampen for å vise hvordan skog og andre fornybare ressurser kan erstatte fossilt basert energi. – Vi har allerede om seks år brukt opp hele karbonbudsjettet verden har, dersom vi skal nå målet om å ikke øke gjennomsnittstemperaturen mer enn 1,5 grader, slik Paris-avtalen hjemler. Derfor må tempoet i skiftet fra fossilt til fornybart økes dramatisk, slo han fast.

For det tredje pekte Pachauri på at mange i dag bruker parafin, olje og andre fossile produkter til lys og varme i hjemmene sine, noe som gir avgasser og et helseskadelig innemiljø. – Også her kan lokalt produsert solkraft og biovarme bidra til å bedre befolkningens helsetilstand mange steder i verden, sa han.

Heinz Koptez er president i Word Bioenergy Association.

Den andre internasjonale gjesten som hyllet Energigården på 25-årsdagen, var Heinz Kopetz, som er president i Word Bioenergy Association og tidligere president i Europeean Bioenergy Association.

Han mente verden trenger en strategi for å forlate en økonomisk verdiskaping og utvikling basert på fossil energi, og fremme et grønt skifte mot fornybare kilder, deriblant bioenergi og biodrivstoff. Også han pekte på at det haster dersom vi skal nå FNs 2-gradersmål, og særlig målet om å stabilisere varmeøkningen på 1,5 grad. ­

– Det er ikke nok å redusere oljeavhengigheten vår, vi må la all den gjenværende oljen/gassen bli liggende i bakken, sa han.
I kjølevannet av Paris-avtalen, mente han det også var på høy tid at de statene som har undertegnet avtalen slutter å skyve ansvaret for klimaendringene over på hverandre.

– Alle må ta sin del av ansvaret for det kommende skiftet, og vi må handle nå, sa han. Han mente samtidig at fallende oljepriser og en svært sterk internasjonal oljelobby, er sterke motkrefter som må bekjempes. – Et forslag til løsning, sa han, vil være å øke avgiftene på CO2 for å kompensere fornybare energikilder etter hvert som fossile ressurser blir rimeligere.

Kopetz pekte også på at vi i tillegg til å erstatte fossil energi med fornybare energikilder også må utnytte energipotensialet bedre enn i dag, og bli mer energieffektive. – Dette er viktig, blant annet for å unngå at behovet for bioenergiressurser kommer i konflikt med målet om økt matproduksjon og behovet for å skaffe mat til en stadig voksende befolkning i verden, sa han.

Også en rekke norske fagpersoner og politikere deltok i feiringen av Energigårdens 25 års-jubileum. Blant annet holdt Anders Bjartnes fra Energi og Klima; Kristin Halvorsen fra Cicero; Marius Holm fra Zero og Jørgen Erik Galtestad fra Oplandske Bioenergi AS, fagforedrag.

Den faglige delen ble avsluttet med en paneldebatt med de to Stortingspolitikerne Ola Elvestuen (V) og Anne Tingelstad Wøien (Sp), sammen med fagpersonene Anders Bartnes, Kristin Halvorsen og Jørgen Erik Galtestad.

Lars Lillo-Stenberg sto for de musikalske innslagene. Skogselskapet hadde helgrillet elg som ble servert til lunsj. Rundt om på området var det også rigget opp flere ulike faglige utstillinger, som publikum kunne få med seg.

Både familien Eid Hohle og alle de ansatte på Energigården var vertskapet for dagen, og de gjorde alt de kunne for å gi gjestene mat og drikke og en hyggelig sosial dag på Energigården.