En slik status etter naturmangfoldloven gir mulighet for miljømyndighetene til å innføre meldeplikt på tiltak, samt forskriftsfeste begrensninger i arealbruk. Dette i prinsippet uten erstatning for de praktiske og økonomiske ulemper dette medfører for grunneier.

Les hele høringssvaret fra Norges Skogeierforbund her

Foranledningen til forslaget er føringer i Stortingsmelding «Natur for livet» en handlingsplan for naturmangfold (2015-2016) Føringene er fulgt opp i et arbeid med beslutningsgrunnlag for et utvalg arter og naturtyper, samt vurdering av virkemiddelbruk for å ivareta disse. Sistnevnte er et arbeid utført av en etatsgruppe bestående av mange etater som har ansvar for ulik arealbruk og ledet av Miljødirektoratet.

For de aller fleste av de 90 vurderte artene og 33 naturtypene er eksisterende virkemidler vurdert til å være de mest hensiktsmessige. I skogbruket er dette tiltak som avsetting av nøkkelbiotoper, arbeid med frivillig vern av skog, samt konsultasjon med miljødatabaser som artskart og naturbase før hogst.

Skogeierforbundet vil berømme miljøforvaltningen for å inkludere ulike etater med ulike interesser og kompetanse i dette arbeidet. Dette er en arbeidsform som vi har inntrykk av at har gitt grunnlag for en balansert vurdering av virkemiddelbruk for å ivareta «truet natur». For skognæringen har denne prosessen likevel fremstått som relativt lukket, med begrenset mulighet for skogbruket til å få informasjon om vurderinger underveis og komme med innspill.

Vi synes det er beklagelig at det i departementets etterarbeid som har ledet fram til forslagene i denne høringen, ikke er invitert til en dialog med skogbruket om relevante virkemidler for å ivareta truet natur, sier Hans Asbjørn Kårstad Sørlie, rådgiver i Skogeierforbundet.

Prioritering av elfenbenslav

Skogeierforbundet stiller seg undrende til at elfenbenslav foreslås som «prioritert art etter naturmangfoldlovens bestemmelser 

Elfenbenslav er en art som har mulighet for å spre seg med vinden over store avstander. Arten forekommer derfor ikke bare over store deler av Norge hvor egnet leveområde forekommer, men arten er også er spredt over store deler av verden (se kart over utbredelse globalt). Arten er jf. rødlistevurderingene vidt utbredt i tropiske og tempererte områder, og er f.eks. ansett som en av de vanligste artene i slekten i Nord-Amerika. Enkelte steder i tropiske strøk er arten vurdert som vanlig og til dels dominerende innen artsgruppen.  

Spørsmålet er om vi skal bruke mye ressurser og svært inngripende tiltak i eiendomsretten på en art som har eksisterende tiltak i skogbruket i dag og hvor det i praksis er meldeplikt før hogst på alle registrerte forekomster etter miljøsertifiseringssystemer som PEFC.  Når man i tillegg vet at arten globalt sett ikke står i fare for å dø ut, men først og fremst er sjelden i Norge og Europa, fremstår dette som en svært merkelig prioritering, sier Sørlie.

Utvelgelse av «åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone»

For forslaget om «åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone» som utvalgt naturtype stiller det seg annerledes. Denne svært kalkrike og lavtliggende delen av naturtypen «åpen grunnlendt mark», finnes igjen i det nye offisielle vitenskapsbaserte type- og beskrivelsessystemet Natur i Norge (NIN). Naturtypen er svært sjelden (ca. 2 km² i Norge) og finnes i områder med betydelig arealpress, hovedsakelig langs kysten på Sør -og Østlandet. Naturtypen har i liten grad eksisterende virkemidler i skogbruket fordi miljøregistreringer i skog og konsultasjonsplikt ofte er avgrenset til den produktive skogen. Skogeierforbundet stiller seg derfor ikke kritiske til en ev. utvelgelse av naturtypen under forutsetning at det kun gjelder kartfestede forekomster og at grunneier informeres om hvor naturtypen befinner seg.

For Skogeierforbundet er det viktig at føringer i en handlingsplan for naturtypen ikke legger uhensiktsmessige begrensninger på skogbruksaktivitet, fordi nettopp hogst og skjøtsel av omkringliggende skog kan være avgjørende for å ivareta naturtypen over tid, sier Sørlie

Utvelgelse av «olivinskog «

Skogeierforbundet stiller seg kritiske til forslaget om olivinskog som utvalgt naturtype. Dette først og fremst fordi det er uenighet i fagmiljøene om hvorvidt denne naturen har en variasjon fra annen natur, som gjør at den er å regne som en egen naturtype. Denne naturen er etter det vi er kjent med testet etter de vitenskapelige kriteriene for inndeling av norsk natur i typer, i det såkalte NiN- systemet og kvalifiserer ikke til å være en egen type der. Faktisk er denne naturen spredt over hele 10 forskjellig naturtyper på sammenlignbart nivå i NiN-systemet.  I trusselvurderingen pekes det blant annet på risiko for flatehogst med påfølgende treslagsskifte fra furu til gran som en aktuell trussel for naturtypen. For skogbruket befinner alle de viktige olivinskog-lokalitetene seg i kartfestede polygoner i naturbase, som for det første krever konsultasjon med biologisk kompetanse før ev. hogst og for det andre hvor det ikke er tillat å gjennomføre treslagsskifte etter krav i PEFC- skogstandard.

Utvinning av verdifulle og sjeldne mineralet Olivin i dagbrudd er vurdert som en annen viktig trussel. Eventuell ny utvinning av mineralet vil imidlertid kreve konsekvensutredning med kartlegging og verdisetting av miljøverdier etter Miljødirektoratets egen instruks. Det er slikt sett vanskelig å forstå at hensynet til denne naturen ikke skal være ivaretatt gjennom eksiterende lov og virkemidler.

En lav andel av denne naturen i skogvernområder og liten fremdrift i frivillig vern av skog i naturtypen brukes som et argument for den foreslåtte båndleggingen etter naturmangfoldlovens bestemmelser.

Det er en stor utfordring for tilliten til frivilligheten i skogvernarbeidet hvis myndighetene tar i bruk «tvangsvirkemidler» når de ikke oppnår ønsket fremdrift for enkelte typer natur i vernearbeidet, sier Sørlie

Skogeierforbundet vil følge saken tett i den videre prosessen.