Tilførselen av fossilt karbon inn i naturens CO₂-kretsløp må reduseres, og FNs klimapanel gir derfor klare føringer; Uten økt produksjon, uttak og bruk av fornybart trevirke som kan erstatte fossile ressurser, blir det umulig å begrense den globale oppvarmingen tilstrekkelig.

Ettersom byggenæringen står for hele 14 prosent av de direkte klimagassutslippene i Norge, må det legges vekt på å redusere byggenes karbonfotavtrykk framover. Det er viktig, enten det gjelder næringsbygg, offentlige bygg eller boliger.

Eksisterende bygg kan forbedres og levetiden forlenges med tre. Kan man bygge på et par etasjer på et bygg med leiligheter for å finansiere heis i bygget? Det fine med trematerialer er at det ikke bare er et godt klimavalg som lagrer karbonet i hele materialets levetid, men også et lett materiale som derfor kan gjøre ekstra etasjer mulig.

Det er uansett mye som skal bygges nytt; for eksempel ny Mjøsbru. Vinneren av anbudet leverte det laveste CO₂-budsjettet. Treverket utgjør 60 prosent av den synlige brua, og trematerialene vil gi  39 prosent lavere klimautslipp enn en tilsvarende brukonstruksjon i betong. Det er utstrakt bruk av tre som ga vinnerbrua et lavt karbonfotavtrykk. En soleklar vinner, ifølge Nye Veier.

Innenfor næringsbygg skjer det utrolig mye spennende innen trebyggeri, og året 2019 ga oss flere perler. Finansparken i Stavanger, landets største næringsbygg i tre, glitrer med sitt innbydende atrium i tre. Mjøstårnet holder fortsatt rekorden som verdens høyeste trehus, mens JJK Kaffebrenneri i Vestby kuttet klimagassutslippene med hele 70 prosent ved at bygget består av 90 prosent tre. Alle byggene var nominert til prisen «Årets trebyggeri 2019», der Finansparken stakk av med seieren. De vant også «Årets bygg 2019». Det er bare å la seg begeistre.

Tre er det dominerende hovedmaterialet i disse byggene, men andre materialer er brukt der det er hensiktsmessig. For eksempel er det betong i noen av etasjeskillene i Mjøstårnet, for å gi bygget nok tyngde. Slik utnyttes materialenes kvaliteter optimalt.

Skal vi nå klimamålene er den kommunale oppfølgingen på klimaområdet helt avgjørende. Mange kommuner vil revidere sine klima- og energiplaner denne fireårsperioden. De gamle planene hadde hovedfokus på energi. Nye statlige retningslinjer gir bredere fokus. Tiltakene for å redusere klimagassutslippene i nye klima- og energiplaner bør ha både kortsiktig og langsiktig perspektiv og bygge på forståelsen av fotosyntesen og det grønne karbonkretsløpet. «Bygg og anlegg» bør defineres som eget temaområde i de nye planene.

Ved å bygge i tre kan kommunene effektivt bidra til lavere CO₂-utslipp. Ydalir skole og barnehage i Elverum kan stå som et godt eksempel. Det flotte trebygget var da også blant de nominerte til «Årets bygg 2019».

Alle trebygg vil ikke skinne som Finansparken, men mange av fordelene ved moderne trebyggeri er oppnåelig for alle. I tillegg til klimaargumentet er sunt og godt inneklima blant de positive effektene som trekkes fram av brukere. Kommunepolitikere og andre bør uansett legge til grunn at det er klimasmart og framtidsrettet å bruke råstoff basert på grønt karbon.

Av: adm. dir. Gudmund Nordtun, Glommen Mjøsen Skog