EUs handlingsplan

EU lanserte en handlingsplan for bærekraftig finans i mars 2018 som inneholdt en rekke forslag (se faktaboks). Et av hovedmålene med handlingsplanen er å omdirigere privat og offentlig kapital til bærekraftige investeringer. Handlingsplanen og det foreslåtte regelverket skal hjelpe investorer til å vite at de foretar investeringer som bidrar til et bærekraftig og klimavennlig samfunn, og skal hindre «grønnvasking» av produkter som ikke er «grønne». Ved å ha et felles regelverk, blir det enklere for investorer å investere i forskjellige land og å sammenligne ulike investeringsobjekter. 

Taksonomi?

Forslaget om bærekraftig finans retter seg konkret mot investorer og finansrådgivere (forsikringsselskaper, verdipapirforetak, forvaltere, mv). Det er stor sannsynlighet for at lovverket også vil få indirekte innflytelse på andre områder, f.eks. for banker. Flere banker har allerede begynt å gi lavere rente/bedre betingelser til kunder som kan dokumentere at deres prosjekt er bærekraftig. For å sørge for at investeringer som foretas i forskjellige land blir vurdert på samme måte, settes det opp kriterier for hva som kan defineres som bærekraftige investeringer. Dette rammeverket omtales som taksonomi, og det begrepet bruker vi i denne saken. 

Taksonomien omfatter forskjellige områder. Skogbruk er et av områdene, og i denne saken konsentrer vi oss om dette. Andre områder som også er behandlet, er jordbruk, bygg, energi, med flere. Det finnes også områder som ikke er tatt med i regelverket i første omgang, for eksempel fiskeri og havbruk. 

Vilkår for bærekraft

Det er to vilkår for å kunne bli oppfattet som bærekraftig:

1. aktiviteten må bidra vesentlig til et av seks defineret miljømål
2. aktiviteten må heller ikke gjøre betydelig skade på noen av de andre målene.

I tillegg skal aktiviteten oppfylle minimumskriterier om sosiale forhold og styring (governance). Akkurat hva som ligger i begrepene «vesentlig» og «betydelig», er ikke klart definert. 

Krav til bærekraft

I utgangspunktet skal altså forordningen gjelde tiltak som bidrar til begrensing av klimaendringer eller klimatilpasning i skogbruket (mål 1 og 2). For at tiltak i skogen skal kunne karakteriseres som bærekraftige, er det satt opp en rekke krav. Det er blant annet lagt opp til at hver eiendom skal ha sin egen skogbruksplan med et klimaregnskap. Skogbruksplanen og klimaregnskapet skal kontrolleres av ekstern tredjepart hvert 5. år. Det er også beskrevet hva skogbruksplanen skal inneholde. Rapporteringen vil kunne bli svært byråkratisk og kostnadeskrevende for små og mellomstore skogeiere. Det er også spørsmål om hvor relevant det er med klimaregnskap på eiendomsnivå for små og mellomstore eiendommer. 

Det er lett å tenke at forordningen skal gjelde for finanssektoren og at den dermed får liten betydning for blant annet skogbruket. Men som tidligere nevnt kan disse bestemmelsene få stor innflytelse for ulike næringer. Det er dette vi i Norges Skogeierforbund er bekymret for, og det er derfor vi har engasjert oss sterkt i saken sammen med vår europeiske organisasjon for familieskogbruket, CEPF. Vi har gitt innspill både til norske myndigheter og til EU-kommisjonen. 

Nye definisjoner

Konkret for skogbruket mener vi det er svært problematisk at det settes opp kriterier som går langt ut over eksisterende lovverk og som vil være svært vanskelig å oppfylle for store deler av det norske og det europeiske skogbruket. Skogbruket har over tid arbeidet mye med bærekraftspørsmål, og det et er laget utfyllende bestemmelser på dette området, både gjennom Forest Europe (Ministerkonferansen for de europeiske skoger), på EU-nivå og i nasjonal lovgivning. Forordningen går lengre enn eksisterende lovgivning, og innfører nye definisjoner for hva som skal til for at skogbruket blir oppfattet som bærekraftig. Forordningen kan da ha som effekt at man faktisk reduserer tilgangen til bærekraftig tømmer, fordi man setter opp kriterier som skogeiere med små og mellomstore eiendommer får store problemer med å oppfylle.

Det er også en stor utfordring at mange av begrepene som brukes ikke er klart definert. 

Høring

Finansdepartementet har nettopp avsluttet en høring der de foreslår å lovfeste dette regelverket i Norge. I vårt høringssvar har Norges Skogeierforbund gått inn for at saken bør utsettes inntil hele lovverket er utarbeidet, og at det så bør tas en ny vurdering. Det er ikke mulig å vurdere konsekvensene av å gjennomføre lovverket nå, siden deler av regelverket ikke foreligger ennå. Et halvferdig regelverk er det komplisert å forholde seg til. 

Hva er en forordning:

Forordning i EU er betegnelsen på de lover (rettsakter) som i sin helhet får bindende virkning i medlemsstatene, fra det tidspunkt som er bestemt. Det er ikke nødvendig med ytterligere gjennomføring i de enkelte medlemsland. Forordninger i EU tilsvarer nasjonale lover i medlemslandene.

Når en forordning trer i kraft står den over de nasjonale lover innen samme område. Selv om forordningene gjelder direkte og uten unntak er det vanlig at medlemsstatene utarbeider egen lovgivning som regulerer konsekvenser som oppstår som følge av forordningenes ikrafttreden.

Kilde: Wikipedia