I vår ble sykdommen påvist i Nordfjella i Sogn og Fjordane hos en villrein, og hos to elg i Selbu i Sør-Trøndelag.

– Fra før er denne sykdommen kun påvist i Nord-Amerika, Canada og Sør-Korea. Og den har vist seg svært vanskelig å kontrollere. Derfor har funnene i Norge vakt stort internasjonal oppmerksomhet, sier Michael A. Tranulis, professor  ved NMBU Veterinærhøyskolen.

Funnet i Norge er det første i Europa, og den lange luftlinjen mellom reinsdyret og elgene gjør at forskere har uttrykt usikkerhet rundt utbredelse og omfang av sykdommen. Derfor er det initiert en stor dugnad under årets jakt, slik at forskerne skal få mest mulig fakta på et tidlig stadium.

– Heldigvis er vi i en posisjon der forvaltning og forskere har et godt samarbeid med jegere og andre involverte parter i Norge. Dermed er vi i stand til å gjennomføre gode kartlegginger på en måte som få andre land i Europa ville kunne klare, sier Tranulis.

Under høstjakta blir jegere i de berøre og utvalgte områder bedt om å levere inn hele hoder fra elg, hjort og rein. Via en prøve fra hjernen til dyret kan sykdommen påvises.

– Vi ønsker å få oversikt over om smitten henger sammen med aldersgrupper og kjønn. Dette vil ha mye å si for hvordan vi skal agere videre. Erfaringer fra Nord-Amerika, der smitten er etablert, sier at dette har sammenheng. Likevel kan vi ikke slå fast helt sikkert at smitten vi har påvist i Norge er den samme som de har i Amerika, sier Christer M. Rolandsen, forsker ved Norsk institutt for naturforskning.

Mer informasjon om innsamlingen og hvordan den foregår finnes på Norsk Institutt for Naturforskning sine hjemmesider www.nina.no/CWD. Det finnes også oppdatert informasjon om sykdommen på veterinærinstittutets hjemmesider www.vetinst.no.

Det er kjent at CWD som oftest opptrer hos hjortedyr eldre enn tre år, og at symptomene blant annet er avmagring og unormal oppførsel. Sykdommen er alltid dødelig for dyrene og kan smitte gjennom direkte kontakt mellom syke og friske hjortedyr. Eller indirekte, ved at dyr kommer i kontakt med smittestoffet i miljøet. I følge Mattilsynet er det liten mulighet for smitte til mennesker fra dyr eller kjøtt.

– Likevel ønsker vi ikke denne smitten i næringskjeden vår, dette henger sammen med at vi vil gardere oss med tanke på risiko, sier Tranulis.

CWD er en prionsykdom, og er dermed i samme kategori som skrapesyke, kugalskap og Creutsfeldt-Jakobs sykdom som rammer mennesker.

– Prionsykdom oppstår når ett ellers normalt protein, som vi har mye av i hjernen, får en skadelig tredimensjonal form. Denne formen av proteinet hoper seg opp i og rundt nerveceller og fører til at disse til slutt dør. Denne prosessen er vanskelig å stanse og det finnes i dag ingen behandling – utfallet er alltid dødelig. Sykdomstegnene vi observerer ved CWD stammer i fra hjerneskadene. En prionsykdom forårsaker at en av kroppens egne proteiner får en tredimensjonal folding, og dermed mister normal funksjon. Det kan sammenlignes med en bil som blir klemt falt, forklarer Tranulis.

– CWD kan bli et stort problem for norske hjortedyr. Smitten kan overleve lenge i naturen, og spres lett mellom hjortedyr. Dersom man tar ut alle syke dyr på et område, og erstatter disse med friske dyr, kan man ikke være sikker på at disse ikke blir syke. Smitten overlever i mange år. Dette er altså en sykdom som er vanskelig å få bukt med, og det er svært viktig å få gjort en rask kartlegging av utbredelse, opplyser Tranulis.

Det er aldri påvist sykdom hos menneske forårsaket av CWD. Det er også svært liten sannsynlighet for at sau eller ku blir smittet av sykdommen. Når det gjelder arter innen hjortevilt, er smittefaren derimot stor.

Vitenskapskomiteen for Mattrygghet kom før sommeren med en rapport som inneholdt en rekke forslag til tiltak for å få kontroll over spredningen av CWD. Blant disse var forslaget om innsamling av hodene til hjortedyr, som nå settes i gang.

– I tillegg til å levere hodene vil vi oppfordre jegere og de som ferdes mye i skogen om å observere og følge med på dyrene. Dersom jegere ser endret atferd hos dyr, skal de tenke at dette dyret skal vi ta ut. Et dyr som sakker baketter i en skremt reinflokk kan være et typisk eksempel på et sykt dyr, da smittede dyr tåler stress dårlig, sier Tranulis.

I tillegg advarer forskerne mot bruk av slikkesteiner og fôringsplasser.

­– Alle områder der vi får kunstig konsentrasjon av dyr er ugunstig. Da hjelper vi bare sykdommen til å spre seg. Hjortefarmer i USA er eksempler på områder der smitten virkelig har fått blomstre. Det kan nok bli nødvendig å tenke store uttak av dyr i Norge, men dette er noe man må komme tilbake til, sier Tranulis.