På oppdrag fra Miljødirektoratet har Norsk institutt for naturforvaltning (NINA) publisert rapporten «Vurdering av økologisk tilstand for skog i Norge i 2020». Denne rapporten er et ledd i oppfølgingen av stortingsmeldingen «Natur for livet» der det ble tatt til orde for å utvikle et system for å vurdere den økologiske tilstanden til norske økosystemer på land og i havet.

Vurderingen av økologisk tilstand i skog er basert på en sammenlikning av dagens økologiske tilstand med en referansetilstand i «et intakt økosystem med minimal menneskelig påvirkning». Sammenlikningen er gjort med hjelp av et sett tilstandsindikatorer (som rovdyrbestand, mengde død ved, hjortedyrbestand o.l). Hver indikator gis en verdi på en skala mellom 0 og 1, der 1 er verdien i referansetilstanden, altså slik skogen hadde vært mer eller mindre uten mennesker og 0 er verdien til et «svært forringet økosystem».

Med dette som utgangspunkt er den økologiske tilstanden for skog i Norge beregnet til 0,42, noe forskerne gir uttrykk for er et lavt tall, og klart lavere enn den grenseverdi forskerne selv har ment å være god tilstand (0,6).

I rapporten er det pekt på at det er spesielt 6 indikatorer som trekker tilstandsverdien ned:

• Bestandsnivå rovdyr (0,05)
• Mengde grov død ved (0,04)
• Mengde død ved totalt (0,13)
• Rogn-osp-selje (0,15)
• Arealandel uten tekniske inngrep (0,18)
• Areal biologisk gammel skog (0,24)

Skogbrukets påvirkning, et stadig økende utbyggingspress og den norske rovdyrforvaltningen trekkes frem som tre hovedårsaker bak den lave tilstandsverdien.

Både rovdyrbestanden og indikatorene som påvirkes av skogbruket er et resultat av villet politikk. Mengden død ved og areal med biologisk gammel skog er naturlig nok langt lavere i skog påvirket av skogbruk enn i en naturskog hvor skogressursen ikke utnyttes. Mengden rogn, osp og selje begrenses av hjorteviltbestanden og arealandelen uten tekniske inngrep kan ikke bli større med mindre man fjerner veier, kraftledninger og annet som er definert som tekniske inngrep.

– Når en sammenlikner dagens tilstand med en tilstand der skogen i minimal grad er påvirket av mennesker, er resultatet gitt på forhånd. Den økologiske tilstanden i skog er dømt til å bli lav. Det er vanskelig å se hvordan dette teoretiske regneverktøyet skal være relevant i forvaltningen av norsk skog, sier Nils Bøhn, direktør for skog og arealtilknyttet virksomhet i Norges Skogeierforbund.

Rapporten tilfører imidlertid nyttig kunnskap om utviklingen for strukturer og funksjoner i skogen, som det er viktig å følge med på når vi skal måle hvor godt vi tar vare på biologisk mangfold i skog over tid. Indikatorene kan derfor være interessante å følge med på hver for seg, men det gir liten mening å slå dette sammen til en samlet sum. Til det er skogens økosystemer altfor komplekse.

Det er avslutningsvis også verdt å trekke fram følgende fra Miljødirektoratets omtale av rapporten:

«Forvaltning av skog skal ivareta mange hensyn, som blant annet skognæring og skogindustri, naturmangfold, friluftsliv, jakt og rovviltforvaltning, opptak av klimagasser og behov for utbyggingsarealer til ulike formål.

 – Hvordan disse hensynene skal balanseres i skogen er politiske spørsmål. Vårt oppdrag er å skaffe kunnskap om og utvikle metoder for å måle den økologiske tilstanden i ulike økosystemer. Det er ikke satt noe politisk tallfestet mål for hvordan tilstanden i skogen skal være, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.»