– Effektiv transport er avgjørende for om vi kan drive butikk, eller ikke, innledet Erik Lahnstein, administrerende direktør for Norges Skogeierforbund.

Aktører fra skog- og trenæringen, og flere politikere, var samlet på Rudshøgda til seminar om den helhetlige godspakken for Innlandet. Blant annet var Jernbaneverket på plass for å fortelle om hva som ligger inne i deres godspakke for Røros- og Solørbanen. Spesialrådgiver Roger Kormeseth i Jernbaneverket la fram det de hadde planlagt for Innlandet. For skognæringen legges det blant annet opp til en ny tømmerterminal på Rudshøgda. I tillegg til terminalen på Rudshøgda planlegges det også ny terminal på Hauerseter og utvidelse eller flytting av terminalen i Kongsvinger.

Samtidig planlegges det elektrifisering av Røros- og Solørbanen fra Hamar til Elverum og Kongsvinger. Det jobbes også for tilsvinger på jernbanen i Hamar, Elverum og Kongsvinger, slik at godstogene slipper å kjøre inn på stasjonene for å snu.

Dag Skjølaas, rådgiver i Norges Skogeierforbund, presenterte beregninger for hvor mye skognæringen kan spare på tiltakene i godspakken. Samlet vil det være snakk om 40 millioner kroner spart hvert år. I tillegg kommer store summer i økt verdiskapning dersom vi får en økt tømmeravvirkning.

Skjølaas pekte også på at selv om tiltakene utføres i Hedmark vil den største virkningen komme for områder i Oppland ved Kvam, Gjøvik, Toten og Valdres.

– Der ser vi at vi har relativt lavest avvirkning per i dag, og stor kapasitet til å hugge mer. Men da må det bli lønnsomt, sier Skjølaas.

Han anslo potensialet til økt verdiskapning til 60 millioner kroner.

Mjøsen, Viken og Glommen Skog står sammen om forslaget for godspakken.

– Vi har store muligheter for økt avvirkning i våre områder, sa administrerende direktør Erik Dahl i Mjøsen Skog.

Det var flere politikere til stede på seminaret. Rigmor Aasrud (Ap) stilte spørsmål ved om Jernbaneverket nå kunne være sikre på at de hadde valgt de riktige krysningssporene, og om vi potensielt kunne stå ovenfor en konflikt mellom gods- og persontransport.

– Dette kan by på en viss problematikk, men med noen få unntak har vi god kapasitet til økning av godstransporten på bane uten at det byr på konflikter. Volumveksten vil i stor grad tas ved bruk av lengre tog framfor hyppigere tog, sier Kormeseth i Jerbaneverket.

– Nå er det viktig at skog- og trenæringen står på frem mot fremleggingen av Nasjonal Transportplan neste år. Jernbaneverket vil prioritere denne pakken høyt. De nye terminalene viser seg å være svært samfunnsøkonomisk lønnsomme, så her tror jeg vi har store muligheter. I tillegg ligger det gode muligheter til å på plass de ytterligere tiltakene. Skognæringen har så langt vært flinke til å synliggjøre effekten av disse tiltakene med tall og beregninger. Det er svært bra. Nå er det viktig å opprettholde trykket overfor politikerne, sier Kormeseth i Jernbaneverket.