Skog.no deltok på første dag av arrangementet, hvor det blant annet var en egen seksjon hvor selskaper med gode forretningsideer fikk presentere seg. Ut fra disse foredragene gikk det tydelig fram at det allerede er tre-fire selskaper som konkurrerer knallhardt om å bli de første til å etablere biodrivstoffproduksjon i Norge.

Blant de som presenterte sine planer på Gardermoen var Biozin AS, som er et datterselskap av Bergene Holm AS. De har mål om å etablere fem produksjonsanlegg for biodrivstoff i Norge, basert på trevirke og flis fra sagbrukene.

Et annet selskap, som selv mener de ligger et hestehode foran Biozin i utviklingen, er Quantafuel. Dette er et selskap som i dag i hovedsak produserer drivstoff fra plastavfall, men som i fremtiden vil utnytte sin teknologi og kompetanse til å opprette småskala produksjonsanlegg for biodrivstoff fra skogen flere steder i Norge.

Treklyngen, som er et datterselskap av Viken Skog, fortalte hvordan de jobber med realiseringen av totalt tre ulike industrietableringer på den gamle industritomta på Follum utenfor Hønefoss. Et av disse prosjektene er å få i gang produksjon av biokull, som kan erstatte vanlig kull, et annet prosjekt er å produsere trekull som kan inngå i framstillingen av silisium, mens det siste prosjektet handler om å utvikle biodrivstoff, med tanke på den norske transportsektoren – akkurat som Biozin og Quantafuel.

Det fjerde selskapet som ga et innblikk i sine framtidige utviklingsplaner, var Statkraft. Innenfor sin varmedivisjon, ser de på muligheten for å øke bruken av flis og skogsråstoff til produksjon av vannbåren varme, både gjennom flere fjernvarmeanlegg og gjennom etablering mindre, lokale nærvarmeanlegg, hvor man for eksempel kombinerer sol- og biovarmeproduksjon.

I tillegg til de fire næringsaktørenes presentasjoner, var det en innledende bolk med fokus på hvilken betydning bioenergi vil ha i både den norske og internasjonale omstillingen fra fossile energikilder til grønne løsninger, og i kampen om å nå de norske klimamålene, som blant annet innebærer en reduksjon i utslipp av CO₂ og andre klimagasser med 40 % innen 2030.

I denne seksjonen var hovedbudskapet fra forskere og klimaeksperter at uten å ta i bruk skogen og bioressursene der til å erstatte fossile produkter, vil vi aldri kunne nå målene om å begrense klodens oppvarming til 2 grader, eller de spesifikke norske klimamålene.  Skogen må i langt større grad enn i dag hogges og utnyttes både med tanke på varmeproduksjon, som framtidig biodrivstoff og som byggematerialer i store bygg.

Både Enova og Innovasjon Norge, som er to av de viktigste statlige virkemiddelapparatene for innovasjon og entreprenørskap, var også invitert inn for å fortelle om hva de kan bistå næringsaktørene i Norge med, både av kompetanse og investeringsstøtte til grønne prosjekter.

Enova gir først og fremst støtte til energi- og klimatiltak, mens Innovasjon Norge bidrar til nyskaping i næringslivet på en rekke områder. Innovasjon Norge har blant annet et eget bioenergiprogram, rettet mot investeringer, utredninger og kompetansetiltak innenfor biovarme og biogass, samt et treprogram, der formålet er å bidra til å øke bruken av tre som byggemateriale i store norske byggprosjekter.

Artikkelen fortsetter under bildet: 

Fra debatten første dag av Bioenergidagene. Vi ser fra venstre mot høyre: Olav A. Veum, Skogeierforbundet; Øyvind Leistad, Enova;Thomas Taraldsen, Quantafuel; Inger Solberg, Innovasjon Norge og NOBIOS egen styreleder, Morten Rogn. 

Den første dagen av Bioenergidagene 2016 ble avsluttet med debatt mellom næringens aktører, der temaene var hvilken rolle bioenergi bør ha i framtiden og hva som skal til for å få opp nye norske industrietableringer og arbeidsplasser, i stedet for å eksportere en rekordhøy andel av norsk massevirke til verdiskaping utenlands.

I denne debatten deltok Olav A. Veum, styreleder i Norges Skogeierforbund, Øyvind Leistad, direktør for programutvikling og drift i Enova, Thomas Taraldsen, markedsdirektør i Quantafuel, Inger Solberg, direktør for bærekraft i Innovasjon Norge og Morten Rogn, styreleder i NOBIO. Tidligere daglig leder i NOBIO, Silje Schei Tveitdal var hyret inn som debattleder.

Om man skal oppsummere debatten kort, var de fleste av deltakerne enige i at bioenergi bør og må spille en avgjørende rolle i det kommende grønne skiftet i Norge, og at både næringsaktører og politikere må gjøre alt de kan for at det grønne skiftet også skal bidra til å skape nye produkter, verdiskaping og arbeidsplasser i Norge.

For å oppnå nye norske industrietableringer, var det også stor enighet om at man trenger sterke og risikovillige næringsaktører, men også at norske politikere må bidra med langsiktige, stabile og gode rammebetingelser.

Et spesielt tiltak, som det ble lagt stor vekt på, er innblandingskravet til biodiesel i den norske transportsektoren. I statsbudsjettet for 2017 er det lagt inn et krav om at andelen biodrivstoff i transportsektoren skal økes fra 5,5 % til 7 % og at hele denne økningen på 1,5 % skal komme fra såkalt avansert biodrivstoff. Dette betyr at økningen skal komme fra biodrivstoff som i hovedsak er basert på trevirke, eller gjenvunnet avfall – til forskjell fra dagens biodrivstoff som i stor grad kommer fra landbruksprodukter som blant annet raps, mais, soya og sukker.

Innblandingskravet er mye av grunnlaget for den planlagte satsingen som flere av dagens innledere redegjorde for. Det betyr blant annet at innblandingskravet ikke kan fjernes om man ønsker å bidra til nyetableringer i Norge. Flere av aktørene tok også til orde for at innblandingskravet aller helst burde økes helt opp mot 20 %, og samtidig at økningen i bruk av biodrivstoff måtte komme fra avansert biodrivstoff.

– Skal bioenergisektoren og produksjon av biodrivstoff i Norge bli lønnsomt, trenger vi stabile og gode rammevilkår, som blant innblandingskravet for biodrivstoff utgjør. Om vi ikke skal tape kappløpet med blant annet Sverige og Finland, som allerede ligger godt foran oss i løypa, må vi få en strategisk politisk plan med tilhørende virkemidler på en rekke områder, ikke bare spørsmål om hva vi mener er de to-tre viktigste tiltakene på kort sikt. Vi må ha en helhetlig plan for hvor vi vil med bioenerginæringen og en forutsigbar politikk for hvordan vi skal nå dit, ellers er det ingen bedrifter som tør å ta de nødvendige investeringene, sa Olav A. Veum. Det oppsummerte på mange måter innholdet i debatten og fikk full tilslutning av de andre i panelet.