I valget mellom gjennomsnittsligning og tømmerkonto, har Norges Skogeierforbund i utgangspunktet ønsket at gjennomsnittsligningen skulle bli videreført.

Norges Skogeierforbund er tilfreds med at det fortsatt blir en form for inntektsutjevningsordning i skogbruket. For de fleste skogeiere går det mange år mellom hver gang man hogger. Av skattemessige hensyn er det viktig at skogeier derfor har muligheten til å fordele inntekter og utgifter fra skogen over flere år.

Norges Skogeierforbund, Norskog og Statskog har et formelt samarbeid, blant annet på skatteområdet. Skattegruppen har utarbeidet et notat om tømmerkonto, som gjengis her:

Tømmerkontoordningen vil gi skogeier mulighet til å inntektsføre tømmerinntekter i hovedsak etter samme mønster som føring på gevinst- og tapskonto. Skogeier kan velge om årets overskudd fra skogen, herunder uttak av skogsvirke til eget bruk, skal inntektsføres direkte i inntektsåret eller føres på tømmerkonto. Er saldoen på tømmerkontoen positiv, skal minst 20 pst. av saldoen inntektsføres.

Årets underskudd skal føres på tømmerkonto. Er saldoen negativ, skal inntil 20 pst. av saldoen fradragsføres. Inngående negativ saldo på tømmerkonto kan alltid føres mot årets overskudd fra skogen. På tømmerkontoen er det bare inntekter og utgifter som er av veldig varierende art som skal føres inn.

Årsresultatet fra skogbruksinntektene og -kostnadene for øvrig, slike som ikke svinger så mye, skal direktelignes hvert år i sin helhet.

Hva skal være med på tømmerkonto og ikke?

Det er i utgangspunktet inntekter og kostnader som svinger mye som skal være med inn på tømmerkonto. Dette er slikt som tømmeroppgjør, alt vedrørende skogfondsordningen, tilskudd og kostnader dekket av skogfond.

Inntekter fra jakt, fiske og leieinntekter, altså inntekter som ikke svinger så mye, skal direkteføres.Til fradrag kommer kostnader som er lite varierende, antagelig slik som regnskapshonorar og administrasjonskostnader. Det vil bli gitt nærmere forskrift når det gjelder hvilke utgifter og inntekter som skal kunne føres på tømmerkonto.

Overgangsordning

Når man skal avslutte ordningen med gjennomsnittsligning og gå over til tømmerkonto, trengs det en overgangsordning. For å finne ut hvilken sum man ikke har beskattet fullt ut via gjennomsnittsligningen (underheng) og eventuelt hvor mye man har i ubenyttet underskudd (overheng) skal det beregnes på følgende måte.

Det er summen av de inntil fire siste års faktiske skogbruksinntekter, slik de er kommet til beskatning i gjennomsnittsligningen, som skal sammenholdes med summen av faktiske skoginntekter i samme periode for å finne overheng/underheng som blir startsaldoen på tømmerkontoen i 2017. Er man en ny skogeier som ikke har hatt gjennomsnittsligning i fire år, så er det antall år med gjennomsnitt som skal regnes med.

Denne ordningen innebærer at de inntil fire siste års skogbruksinntekter som har inngått i gjennomsnittsligningen, må klarlegges og sammenholdes med de faktiske skogbruksinntektene i samme periode for å finne differansen mellom disse.

Overgangsordningen er innrettet slik at det ikke er tilpasningsmuligheter – man blir beskattet av det faktiske resultat. Det vil derfor være av liten skattemessig betydning om man tar avvirkningen i år eller til neste år. For skogeiere flest innebærer dette at man ikke kan tilpasse seg på noen måte, man vil uansett betale det man skal i skatt, verken mer eller mindre.

Med utgangspunkt i tallene i tabellen ovenfor blir beregnet underheng som skal inngå i overgangsordningen, (100 000-30 000=) 70 000 kroner.

Mens faktiske inntekter har vært 100 000 kroner de fire siste årene med gjennomsnittsligning, har de beskattede inntektene (gjennom gjennomsnittsligningen) fra de samme faktiske inntektene bare vært 30 000 kroner. Det gir et underheng på 70 000 kroner. I overgangsordningen som er vedtatt, stilles skogeier fritt til å inntektsføre disse 70 000 kronene i 2017 eller å føre dem på tømmerkonto. Føres de på tømmerkonto, vil minimum 20 %, dvs. 14 000 kroner, inntektsføres i 2017.

Hvis beregningen viser et overheng (du har skattet av mer enn de faktiske resultat), kommer dette beløpet til fradrag i 2017.

Hvis man derimot er en ny skogeier som ikke har hatt gjennomsnittsligning i fire år, så er det antall år med gjennomsnitt som skal regnes med, ikke de direktelignede årene i forkant.  For nye skogeiere som ennå ikke har gått inn på gjennomsnittsligning, bør de regne på om det vil lønne seg å gå inn i gjennomsnitt eller direktelignes også i 2016.

Generasjonsskifte:

Det at reglene for gevinst- og tapskonto skal gjelde tilsvarende for tømmerkonto, innebærer blant annet at reglene om gevinst- og tapskonto ved generasjonsskifte også vil gjelde så langt de passer for tømmerkonto. Fra 1. januar 2014 er det innført et kontinuitetsprinsipp ved arve- og gaveoverføringer. Det innebærer blant annet at den som arver avdødes virksomhet, også vil overta tømmerkonto knyttet til virksomheten. Det samme gjelder for gavemottaker (også ved gavesalg) som overtar giverens virksomhet, jf. skatteloven § 9-7 andre ledd annet punktum. Er virksomheten ikke overtatt av gjenlevende ektefelle eller arving, skal gevinst- og tapskonto, og dermed også tømmerkonto, føres til inntekt/fradrag før dødsboet sluttes, jf. Skatteloven § 14-48 første ledd første og annet punktum.

Salg av eiendommen

Reglene om kontinuitet gjelder ikke ved salg. Ved salg av virksomheten vil selgeren beholde skatteposisjonen knyttet til tømmerkonto og må fortsette inntektsføring-/fradragsføring som tidligere i samsvar med reglene for gevinst- og tapskonto. Hvor virksomhet overføres ved gavesalg til en som er arveberettiget etter arveloven kapittel 1 eller 2, dvs. arv på grunnlag av slektskap eller ekteskap, kan overdrageren velge å unnlate inntektsoppgjør og i stedet la reglene om kontinuitet komme til anvendelse, jf. skatteloven § 9-7 sjette ledd, jf. tredje ledd. I så fall skal mottakeren tre inn i selgers skatteposisjoner, herunder gevinst- og tapskonto og, etter forslaget, tømmerkonto knyttet til virksomheten.