Omgivelsene omkring Norske Moseprodukter i Rendalen er preget av skog. Hvor hen man ser er skogbunnen dekket av lav (innbyggerne kaller det mose), nærmere bestemt Kvitkrull (Cladonia stellaris). Det er nettopp dette lavet bedriften har høstet siden 1987. I starten var det kranser til allehelgensaften og jul som var det mest inntektsbringende, men siden 2011 har bedriften skutt fart. Det var, ifølge daglig leder Ola Sverre Moen, først når noen italienere fant en metode å lime lavet til vegger og tak det virkelig tok av. Etter det økte omsetningen fra 5-6 millioner i året til 45 millioner i rekordåret 2019.

Ola Sverre Moen tar imot Magasinet Skog til en prat om selskapets historie, og den fenomenale veksten de senere årene. I spisesalen kommer folk inn og ut. De ler og fleiper. På matbordet ligger bygdeboka og tre tuber med pattesalve, den skal angivelig være det beste mot tørre fingre.

– Vi kan ikke det å pynte i Norge. I Sverige er de langt foran oss på det området. I mange fattige land bruker de mose til å pynte. Drøyt 40 av 45 millioner av omsetningen vår kommer fra utlandet. Vi sender ukentlig en trailer til Nederland med mose, vi har kunder i USA, Singapore og Pakistan, forklarer Moen.

Vokser best på deres breddegrad

Etter lavet er sanket i skogen, legges den i kasser som tørkes naturlig av sola. Videre fraktes kvitkrull inn i fabrikklokalet hvor den blir farget av to spesialbygde maskiner med en samlet prislapp på 30 millioner kroner. I alt har de 40 forskjellige farger. Før lavet sendes gjennom fargemaskinen veies hver kurv. Når fargeprossesen på fire minutter er ferdig, kommer kurvene ut med mengde.

– Kvitkrullen trives best på denne breddegraden. Setter du passeren på fabrikken plukker vi ti mil utover i alle retninger. Vi konkurrerer heller ikke med rein om sankingen, den går 7-800 meter høyere opp i fjellet, forklarer Arild Aasbrenn, blant venner kalt «Bosse».

Han setter seg ned ved siden av sjefen. Armene er grønne etter farging og skjegget har fått grønn-gule nyanser. De har begge vært ansatt i bedriften i langt over 20 år. De ler og fleiper støtt, men det kommer stadige drypp om hvor stolte de er over hva de har fått til i den lille bygda.

– Vi synes det er utrolig moro at vi selger mose verden over, sier de. De viser bilder av et bad i Japan hvor veggene er dekt av lav. De kan fortelle at et kjøpesenter i Singapore har dekket en vegg over tre etasjer med Kvitkrull fra Rendalen.

God avtale for skogeieren

Selskapet har avtaler med flere grunneiere om å få høste lav. Moen mener at uansett hvem de spør om å få plukke får de ja.

– Vi gir grunneier 2 kroner og 50 øre per ramme vi plukker. Vi plukker 300.000 rammer i året, så det blir bra med penger til grunneier, som ikke behøver å gjøre noen ting, forklarer Moen.

– Vi er underlagt et strengt regelverk. For at mosen skal vokse igjen luker vi i skogbunnen. Det gjør at det vokser frem ny mose 8-10 år senere, samtidig som det har en markberedningseffekt. Frø spirer lettere i blottlagt jord, dersom vi ikke luker etter oss vokser det frem røsslyng (Calluna vulgaris), forklarer de.

Like bløt

Gjennom året har selskapet i alt 35 personer på lønningslista. «Bosse» forteller at det tidligere var pensjonister og skoleungdom som sto for plukkingen. De senere årene har utenlandsk arbeidskraft vært tatt i bruk for å sanke lav, men på grunn av koronapandemien har innreise fra Ukraina, Polen og Vietnam ikke vært mulig. I mai fikk imidlertid Norske Moseprodukter dispensasjon fra Sjørfartsdirektoratet til å hente inn arbeidskraft.

– Det er vi dønn avhengig av, sier Moen

– De er her i tre til seks måneder. Plukkingen begynner mellom 20. mai og første juni. Sesongen varer frem til du omtrent fryser fingrene av deg i oktober.

Kvitkrullen lagres over vinteren og fargebehandles. På den måten forblir lavet bløt. For å illustrere spretter «Bosse» opp av stolen og river mose av et kunstverk på veggen.

– Den har hengt der i 35 år. Kjenn hvor bløt den er!

Stas å bevare arbeidsplasser

Ola har jobbet i selskapet siden 1987, «Bosse» har vært i jobb siden 1995. De oser av yrkesstolthet, og «Bosse» forteller at han gjerne kan være 12-13 timer på jobb hver dag.

– Jeg synes det er moro å stå på for å bevare arbeidsplasser her i Rendalen, sier han.

Sammen er de enige om at det ikke er begrensninger for hvor stort selskapet kan vokse seg.

– Nærmeste konkurrent er i Finland. Det er stadig flere verden over som får øynene opp for norsk mose, sier Ola Sverre Moen og Arild «Bosse» Aasbrenn.

Stolte rendøler

Ordføreren i Rendalen kommune Lisa Døsen (Ap) mener folk i bygda er stolte over bedriften. Hun har selv godt kjennskap til Norske Moseprodukter.

– Bedriften har betydd mye. Gjennom flere tiår har det vært arbeidsplass for rendøler, både i sesong og gjennom året. Jeg hadde selv sommerjobb hos Norske Moseprodukter en sommer i ungdomstida. Tidligere var det stort omgang av lokale folk som plukket mose- det var tradisjon for moseplukking. Nå er det i tillegg til de faste ansatte noen ungdommer som sysselsettes, men tradisjonen med plukking har med tiden dessverre ebbet litt ut. Allikevel opplever jeg at rendøla er stolte av å ha en bedrift som lenge før den grønne bølge kom, så potensialet i denne fornybare ressursen. De er et godt bevis på at folk på bygda har god kompetanse på bærekraftig forvaltning.

–  Norske Moseprodukter jobber slik jeg ser, kontinuerlig med produktutvikling og nye muligheter for å styrke bedriften. Kvitkrull eksporteres til flere land. Det er rett og slett skikkelig kult at kvitkrull fra Rendalen nå blant annet dekorere vegger på flyplasser, sier ordfører i Rendalen kommune Lisa Døsen.