De to direktoratene kom med forslag til en ny forskrift i oktober i fjor. I forbindelse med høringsrunden fikk de 120 innspill. Direktoratene fastholder at det er forsvarlig å tillate kontrollert bruk av utenlandske treslag.

Skogeier må fortsatt søke for å kunne sette ut treslag som sitkagran og lutzgran. Forslaget innebærer at det må etableres en ansvarssone på normalt 100 meter, hvor skogeier skal kontrollere og fjerne spredning.

– Direktoratenes analyser viser at regulert bruk av utenlandske treslag med strengere miljøvilkår faktisk kan ivareta hensynet til naturmangfold bedre enn et forbud. Når regulert bruk kombineres med bekjempningsplikt i en spredningssone, vil det både ivareta natur samtidig som det bidrar til å nå skogpolitiske mål, og gir et større opptak av karbondioksid. De to direktoratene kommer derfor med en omforent anbefaling, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Klokt å unngå forbud

Anbefalingen er nå sendt over til Klima- og miljødepartementet.

– Vi er fornøyde med at direktoratene har lagt vekt på de negative konsekvensene et generelt forbud ville ha for skogbruk, klima og biologisk mangfold, sier direktør for fagavdelingen i Norges Skogeierforbund, Hans Asbjørn Sørlie.

Skogeierforbundet har i sitt høringssvar berømmet direktoratene for å gjennomføre grundige utredninger av de ulike alternativene.

Krevende søknadsprosess

– Samtidig påpeker vi at søknadsprosessen er krevende og lite forutsigbar med hensyn til saksbehandlingstid. Mange skogeiere gir derfor opp å søke, også på egnede arealer der det er gjennomført hogst av utenlandske treslag. Det fører til at store arealer som fortsatt er godt eget for slike treslag, ikke blir plantet etter hogst, sier Sørlie.

Når disse arealene ikke lenger blir brukt til skogproduksjon, er det vanskeligere for det offentlige å følge opp med virkemidler som vil sikre uønsket spredning.

– Myndighetenes mulighet til å kunne stille krav om kontroll er en viktig del av begrunnelsen for å tillate kontrollert bruk av utenlandske treslag. Det samme argumentet burde tale for en forenkling fra søknadsplikt til meldeplikt for planting på arealer der det allerede er gjennomført hogst av utenlandske treslag, sier han.

Ifølge forslaget vil det fortsatt være høy terskel for å gi nye tillatelser til utsetting i landskap med liten eller ingen påvirkning fra utenlandske treslag.

Enklere regler for juletrær

Det foreslås imidlertid at man går over fra søknadsplikt til meldeplikt for produksjonsformer som ikke medfører fare for spredning til omgivelsene. Dette vil omfatte det aller meste av juletreproduksjonen og pyntegrønt der trær blir høstet før de setter frø.

– Vi registrerer at direktoratene er så klare på at det ikke er behov for å videreføre dagens søknadsplikt for bruk av utenlandske treslag i juletreproduksjon, og at de derfor foreslår at det i stedet innføres en meldeplikt. Det var på høy tid, sier Sørlie.