Hogsten har vært økende de seinere årene. Resultatene fra NIBIOs prognoseprosjekt viser likevel at det er rom for å øke hogsten ytterligere når en ser hele landet under ett. For noen områder, som Innlandet, ligger imidlertid dagens avvirkningsnivå av gran tett på det som prognosene viser kan hogges dersom en ønsker å holde et jevnt uttak framover. Selv om det i andre deler av landet fremdeles er et potensiale for å øke hogsten også av gran, viser prognosene at det først og fremst er uttaket av furu og lauv som må økes de nærmeste 20 til 30 årene dersom en innenfor bærekraftige rammer vil ha et høyest mulig uttak av tømmer fra skogen.

Prognoseprosjektet ble initiert av Skogeierforbundet og Norskog og er finansiert av Skogtiltaksfondet. I prosjektet er det brukt 14 prognosealternativer for å synliggjøre avvirkningsmulighetene gitt ulike forutsetninger. Dette er gjort gjennom balansekvantumsberegninger som innebærer at en beregner det maksimale kvantumet som kan avvirkes uten å måtte redusere hogsten på et seinere tidspunkt. NIBIO opererer med skogskubikk (volumet av hele stammen) i sine beregninger. For å omregne dette til kubikkmeter tømmer er det i det følgende gjort fradrag for topp og svinn (15 prosent).  

Det er forutsetningene knyttet til hvilke arealer som det er økonomisk interessant å avvirke som gir størst utslag i beregningene. Dersom en begrenser dette arealet til skog der driftskostnaden er mindre enn 250 kroner pr m³, viser beregningene et balansekvantum på 15,2 millioner m³ tømmer. Tar en med alle arealer med en driftskostnad under 350 kroner pr m³, øker balansekvantumet til 17,5 millioner m³ tømmer. I disse prognosealternativene er det forutsatt at dagens skogkulturinnsats, dagens hogstpraksis og dagens vernepraksis videreføres. Det er grunn til å anta at i hvert fall en del av arealene med driftskostnad mellom 250 og 350 kr pr. m³ er aktuelle for hogst både på kort og lang sikt, selv om dette selvsagt vil avhenge av utviklingen i tømmerprisen.

Skogkulturenes betydning

Prognosealternativer som forutsetter økt innsats i skogkultur (planting og ungskogpleie) gir et forholdsvis beskjedent utslag i balansekvantumsberegningene (drøyt 0,1 million m³ tømmer). Den økte skogkulturinnsatsen gir derimot en betydelig effekt på oppbygging av stående volum i siste del av prognoseperioden. Prognosene viser at stående volum målt i skogskubikk ved utgangen av 100 årsperioden blir omtrent 150 millioner m³ høyere enn med dagens skogkulturinnsats. I tillegg vil granandelen være større. Dette vil gi grunnlag for en betydelig økt avvirkning i slutten av perioden.

Skogvern

I basisprognosene er det forutsatt at dagens vernepraksis videreføres når skogvernet økes til 10 prosent. Prognosene viser at dette har redusert balansekvantumet med omtrent 0,7 millioner m³ tømmer. I prosjektet er det imidlertid også sett på hvordan ulik innretning av det framtidige skogvernet vil slå ut for avvirkningen. Det er derfor sett på et alternativ der det legges avgjørende vekt på at vernet skal være representativt og et alternativ der det legges stor vekt på å begrense de næringsmessige konsekvensene av vernet. Resultatene indikerer at innretningen på skogvernet kan gi et utslag i balansekvantumet på omtrent 0,5 million m³ tømmer. En videreføring av dagens vernepraksis gir et balansekvantum omtrent midt mellom disse to vernestrategiene.  

Nedre aldersgrense for hogst

Prognosene viser at balansekvantumet vil bli redusert med 0,6-0,7million m³ tømmer dersom hogstklasse 5 settes som nedre aldersgrense for hogst. Beregningene viser i tillegg hele 17 prosent reduksjon i granvolumet i første 10-årsperiode. Dette vil i praksis føre til en større reduksjon i avvirkningen på kort sikt enn det reduksjonen i balansekvantumet tilsier. Samtidig vil hogstklasse 5 som nedre aldersklasse for hogst gi en økning i stående volum i løpet av 100 årsperioden. Dette tilsier mulighet for å avvirke noe mer enn balansekvantumet mot slutten av perioden.

Les rapporten HER