Tross at pandemien og den påfølgende krigen i Ukraina gjør fremtiden usikker både her i landet og ute i verden, så går det svært godt for de fire skogeiersamvirkene, AT Skog, Viken Skog, Glommen Mjøsen Skog og Allskog og derfor også for Norges Skogeierforbund som er skogeiersamvirkenes organisasjon for nasjonalt og internasjonalt arbeid på vegne av skogeierne.

Hogsten ble i 2021 rekordhøy med 13,5 millioner kubikkmeter, og skogeiersamvirkene melder om svært gode resultater som muliggjør industrielle investeringer i både eksisterende og ny industri. Optimismen rår altså, og på årsmøtet midt mellom alle innleggene på årets store konferanse, Skog og Tre, ble årsmøtet til Norges Skogeierforbund gjennomført.

Styreleder Heidi Hemstad var glad for at både skogeiere, tillitsvalgte og næringen for øvrig igjen kunne møtes fysisk.

– I den uoversiktlige verden vi lever i, kjennes det litt merkelig å oppleve et så godt økonomisk år, sa hun i sin engasjerte tale til årsmøtet. For regjeringen gjelder det nå å sette handling bak alle de positive ordene om skogens rolle i det grønne skiftet og overgangen fra fossilt til grønt karbon. «Fra seminar til konkrete tiltak som gjennomføres» hadde næringsminister Jan Christian Vestre minnet om ved åpningen av Skog og Trekonferansen noen timer tidligere. Dette gjelder for skogbruket også. Selv om samholdet i skogeiersamvirket nå er upåklagelig, er det nok riktig det flere hevdet under generaldebatten; politikerne sier ofte det samme år etter år. Derfor er det lurt av skogeierorganisasjonene å både stå sammen og inngå allianser i verdikjeden for å få styrke nok til å skissere konkrete løsninger som konkret kan diskuteres med rikspolitikerne.

Retten til egne ressurser

For det finnes skyer på den blå sommerhimmelen over de grønne skogene. En undersøkelse blant folk utenfor skogeiersamvirket viste tydelig at folk fortsatt tror på skogeierne, men skepsisen til at de bidrar til biologisk mangfold har økt. Det merker skogeiere og tillitsvalgte nærmest daglig. På en måte står skogen i spagat. Den skal binde CO₂ og sikre biologisk mangfold og gode turopplevelser i nærmiljøet samtidig som den skal levere helt nødvendig grønt karbon til både bygninger og nye produkter. Skogbruket merker tydelig at skogen får en dobbeltrolle som er krevende å oppfylle fra skogeiernes side. Både skogeiersamvirkene og skogeierne selv legger mye arbeid i å drive bærekraftig. En nyrevidert utgave av skogstandarden PEFC ute til høring fram til 10. juni. Her har mange interesser gått sammen om konkrete rammer for fremtidig skogsdrift. For det må være klart at retten til å drive skogen økonomisk forsvarlig sett med skogeiernes øyne, må også vernes om.

Skog og Trekonferansen som omkranset årsmøtet hadde nettopp bærekraft og fremtidig skogbruk som gjennomgående tema.

Politikk med innhold

Også administrerende direktør i Norges Skogeierforbund, Per Skorge, vektla nødvendigheten av å fylle politikken med innhold.

– Hurdalsplattformen inneholder mange flotte formuleringer, men det er de praktiske resultatene som teller. Det er viktig å få politikerne inn på vår arena, sa han i sin årsmøtetale, og la til at skogbruket er en billig og effektiv del av klimaløsningen. Vi må motivere regjeringen til å øke innsatsen for å bruke skogen for å nå klimamålene.

– Når foreldrene og besteforeldrene våre tok seg råd til å investere stort i skogen, bør vi med vårt velstandsnivå også klare å gjøre det.

Styrke

Både Hemstad og Skorge vektla styrken det er å stå sammen. Skogbruket opererer i et internasjonalt marked, og Skogeierforbundet samarbeider europeisk med 16 millioner skogeiere.

– Det gir stor styrke, slo hun fast.

Per Skorge viste til skogeieren som kontaktet Skogeierforbundet etter å ha fått 5000 kroner i bot for å kjøre sin uregistrerte tømmerhenger på offentlig vei. Skogeierforbundet tok saken sammen med flere andre organisasjoner og oppnådde amnesti for registeringsplikten for alle slik tømmerhengere registrert før 1. januar i år. Verdien for skogeierne kommer fort opp i 400 millioner kroner. Han nevnte også det målbevisste arbeidet som gjøres for å oppgradere veinettet slik at man sikrer en mer effektiv tømmertransport.

– Dette er gode eksempler på utfordringer som hver og en skogeier blir altfor små til å løse alene. Derfor er skogeiersamvirket så viktig, hevdet Skorge.

En nestor slutter

Skogbrukets gullnål ble overrakt til Nils Bøhn i Norges Skogeierforbund. I løpet av sine 25 år i organisasjonen har han virkelig oppnådd konkrete og svært viktige resultater på vegne av skogeierne.

Frem til nylig var han direktør for fagavdelingen.

– Nils er ryddig i hodet og rotete på kontoret, slo styreleder Hemstad fast, og de som har beundret Bøhns vågale papirstabler nikket gjenkjennende. Når han nå har ryddet kontoret, ble et betydelig CO₂-lager «sluppet løs».

Bøhn har hatt en særlig respektert stilling hos beslutningstagerne.

– Skogen kommer til å bli mer verdifull fremover, sa Nils Bøhn på sin nøkterne måte etter overrekkelsen.