Trond kjører på en seng av granbar
Med skogen som arbeidsplass er det viktig å legge igjen så få spor i terrenget som mulig.
Trond Heggen er opptatt av at det skal se bra ut etter han har vært på jobb i skogen. Foto: Tyge Møller Christiansen
Bak spakene har han full kontroll over de trærne han hogger. Diameter og lengder registreres for hvert tre som felles. Når hogstaggregatet glir langs trestammen, gjør kvistekniver at greinene også fjernes.
– Disse legger vi foran hjula i den traseen vi skal kjøre slik at vi får en mer solid vei. Det gir bedre bæreevne i marka, og vi kommer fram på en mer skånsom måte, sier Trond Heggen.
De er alltid to som jobber sammen. Mens Trond hogger, er det lassbærersjåfør, Dag Haugan, som kjører tømmeret ut til veien. I dag er de på jobb i Nannestad Almenning for entreprenør Holmgren AS.
– Ved hjelp av vannkart som viser hvor det er våt og bæresvak mark, kan vi planlegge hvor vi bør krysse bekker og andre fuktige partier. Her har vi bygget en bro for å unngå at masser renner ut i bekken og gir dårligere vannkvalitet, sier Haugan.
Et av verdens mest bærekraftige skogbruk
Så godt som hele skogbruket i Norge er miljøsertifisert og det stilles derfor en rekke krav til hvordan man skal hogge og stelle i skogen. Disse er listet opp i Norsk PEFC Skogstandard.
– Et av kravpunktene handler om at det skal legges vekt på å unngå kjøreskader som er skjemmende, vanskeliggjør ferdsel, eller kan forårsake vannavrenning og erosjon, sier daglig leder i PEFC Norge, Thomas Husum.
– Man kan for eksempel bygge en midlertidig bru slik Trond og Dag har gjort.
Tar hensyn til friluftslivet
I Norsk PEFC Skogstandard er det også et eget punkt som handler om friluftsliv.
– Intensjonen med kravpunktet er at det skal kunne sikre den enkelte bruker mulighet til ferdsel og naturopplevelse i skog hvor skogeier driver sin næring, sier Husum.
Det dreiers seg blant annet om å ivareta stier og skiløyper, og det å kunne differensiere skogbehandlingen fra tettstednære skogområder til de områder med færre besøkende.
Da unngår man at maskinene kjører i stykker stiene og at det havner hogstavfall der.
Når lassbæreren så laster opp tømmeret, er stiene på nytt tilgjengelige for flotte turer i skogen. Foto: Carsten Pedersen.
Fra grått til grønt
Greinene og kvistene som blir liggende igjen på hogstflata vil brytes ned og fungere som gjødsel for neste generasjon med trær.
– Akkurat når vi hogger, blir det en ganske stor forandring i terrenget. I Norge er det imidlertid pålagt å sørge for foryngelse etter hogst. Så skogen vokser opp igjen i løpet av få år – og den kommer til å stå der i 80-90 år før vi hogger igjen – så dette er en syklus vi kan være stolte av, avslutter Trond Heggen.
