På det lille småbruket som hans grandonkel drev tidligere, finner han glede i tungt manuelt skogsarbeid, gjerne sammen med faren, Jostein, på 72 år. Allerede fra ung alder visste han at 20 dekar skog og 47 dekar morenejord i nydelige omgivelser på Arneberg i Innlandet fylke ikke var nok til å kunne leve helt og holdent av.

Likevel valgte Jon å gå på skoglinja på Sønsterud. Årene der beskriver han som sine beste studieår. Siden utdannet han seg innen IT, økonomi og har gått internasjonale lederprogram. Likevel sitter utdanningen på Sønsterud som brent fast. Så når Jon virkelig skal kose seg, og finne roen, reiser han til Småbruket og arbeider så svetten renner.

– Jeg er ikke i tvil om at arbeidet i skogen gjør at jeg presterer bedre i jobben som IT-direktør. Det er her jeg forbereder neste medarbeidersamtale, løser problemer og lager strategier. Samtidig holder arbeidet meg i god fysisk form, slår Søbakk fast.

Holder håndverket i hevd

I egen skog bruker Jon kunnskapen han tilegnet seg på Sønsterud til å ta valg om hvilke trær som skal hogges. Her plukkes hvert tre med hensyn til omkringliggende trær. For Jon er det viktig å bevare håndverket han en gang lærte. Han har lært det videre til sin far, men også barn og kone er til tider med og arbeider. Traktor og vinsj har de kvittet seg med, ønsket om å gjøre arbeidet manuelt gjorde hjelpemidlene overføldige. Alt løftes ut av skogen med hjelp av hver sin tømmersaks. Eventuelt hiver Jon en av de tunge stokkene over skulderen og bærer det ut på egenhånd. Far og sønn er opptatt av å holde seg i god form. En løpetur eller en styrkeøkt på treningssenter kan ikke måle seg med hvor utslitt man blir av en tøff arbeidsdag i skogen.

– Se på skiløperne som vant femmila i kollen hvert år frem til 60-tallet. Det var folk som arbeidet i skogen, og var vant til å ta i et tak, sier Jostein.

– Jeg har veldig tro på variert trening. Jeg tror om jeg hadde hatt med meg Johannes Høsflot Klæboe og Karsten Warholm hit en uke for å jobbe, så skulle de virkelig fått kjørt seg. Men jeg tror også de hadde hatt stor nytte av det, påstår Jon.

For Jon og Jostein jobber så hardt de kan, når de først jobber. De koser seg gjerne med kaffekopp ved bålet i løpet av dagen, men det å slite seg helt ut, kjenne på følelsen av en verkende kropp, det har stor verdi for de to. I arbeidet tenker de ikke på det som trening, alt handler om å få jobben gjort skikkelig.

–  Jon hogger alt veden sin med øks, jeg bruker en pensjonistkløyver. Det er klart at det å være selvforsynt med ved er en gode. Det er som de sier; veden varmer flere ganger. Det er ekstra deilig å fyre opp i peisen, når man har hogd selv, sier Jostein.

Hardt skogsarbeid – en nøkkelfaktor

Jon reiser et par ganger i måneden fra hjemmet på Gjerdrum til Arneberg for å arbeide i skogen. Reglene for boplikt i kommunen gjør at Jon ikke kan pusse opp gårdsbygningene å overnatte. Så lenge byggene er kondemnert kan Jon eie småbruket og arbeide som han vil. Han har et ønske om å kunne sette huset i god stand igjen og bruke gården i enda større grad. Hadde han fått lov «hadde han gjort det på flekken». Utsikten fra tomten er noe for seg selv. Utsikt over fjell og vann. Et idyllisk landskap.

– Jeg har bodd i kommunen i 60 år. På de årene har det vært stor fraflytting, det er forferdelig synd. For det blir til at det bare blir pensjonister igjen, sier Jostein.

Men enn så lenge fungerer 20 dekar skog godt til rekreasjon, trening og vedproduksjon for den aktive familien. Skogen har større verdi enn bare penger. For hardt manuelt skogsarbeid er en nøkkelfaktor til at Jon lykkes som IT-direktør. Det er to forskjellige verdener, men Jon ser nytten i å holde håndverket han en gang lærte i hevd. Nå går den kunnskapen videre til generasjonen før og etter.