Etter at ordningen «frivillig vern av skog» ble innført på starten av 2000-tallet, har skogvernet i Norge blitt gjennomført med liten grad av konflikt. Siden oppstarten har nesten 750 områder blitt vernet frivillig, og interessen blant skogeierne er høyere enn noen gang.

Nå frykter skogeierorganisasjonene Norges Skogeierforbund og NORSKOG at kuttet, som i praksis innebærer en halvering, vil svekke ordningen.

Lang kø

Det har allerede bygget seg opp en kø av områder som er klare til å vernes. Klima- og Miljødepartementet ga i vår beskjed om at skogvernarbeidet måtte bremses for å redusere køen, noe som gjør at de berørte skogeierne nå må vente i flere år for å få en avklaring på sakene sine. I mellomtiden kan ikke arealet brukes.

– Det foreslåtte kuttet gjør at ventetiden blir enda lengre og risikoen øker for at skogeiere vil trekke potensielle verneområder, sier administrerende direktør i Norges Skogeierforbund, Per Skorge.

– Enkelte skogeiere har måttet vente på oppgjør i tre år etter inngått avtale. Det mener vi er uakseptabelt, sier Arne Rørå, administrerende direktør i NORSKOG.

Viktig for å ivareta biologisk mangfold

Frivillig vern av skog er en ordning hvor skogeiere selv tilbyr skog til vern mot erstatning fra staten. Staten bestemmer hvilke skogtyper som kan vernes, og skogeierorganisasjonene bidrar i arbeidet med å finne områder som oppfyller kravene og hvor skogeieren er interessert i vern.

Skogeierorganisasjonene anerkjenner vern som et av flere viktige verktøy for å ivareta biologisk mangfold, og tilbyr i dag bistand til skogeiere som ønsker å få vernet skogen sin. I tillegg til vern er tilnærmet hele skogarealet i Norge miljøsertifisert. Det betyr at det settes av store arealer til kantsoner mot myr og vassdrag og nøkkelbiotoper som er viktige leveområder for sjeldne arter. Dette utgjør alene rundt åtte prosent av skogarealet.

I sum gir de ulike hensynene gode resultater. Landsskogtakseringen viser at vi får mer gammelskog, flere grove trær og døde trær og mer lauvskog i den norske skogen, noe som er viktig for det biologiske mangfoldet.

Staten må ta sin del av ansvaret

Skogvern innebærer å ta arealer ut av produksjon for all fremtid. Arealene kan heller ikke brukes til andre formål. Skogvern gir derfor et stort tap av fremtidig inntekt for skogeieren som kompenseres gjennom ordningen.

– Balanse mellom bruk og vern er viktig, men miljøhensyn koster penger. Gjennom sertifiseringen har skogeierne selv satt av store skogarealer til blant annet kantsoner og nøkkelbiotoper. Vi forventer at staten tar sin del av ansvaret ved å ta regninga for skogvern, sier Skorge.

Skogeierorganisasjonene mener at frivillig vern som ordning fungerer godt, men at det er viktig med stabilitet og forutsigbarhet i bevilgningen for å kunne planlegge og gjennomføre arbeidet på en god måte.

– Det påpekes at ordningen er skalerbar, men vi vil advare mot å gjøre så store endringer på kort tid. For å sikre ordningen med frivillig vern av skog er det viktig at bevilgningen minst opprettholdes på nåværende nivå, avslutter Skorge og Rørå.