Ordningen med frivillig vern har eksistert i snart 20 år og er et samarbeid mellom staten og skognæringen. Mens staten definerer hvilken skog som skal prioriteres for vern, bistår skognæringen med å finne områder som oppfyller disse kravene og hvor skogeier ønsker å tilby vern. Det frivillige skogvernet har skutt fart de siste årene og har følgende hovedmål:

• å bevare områder som er viktige for sjeldne og truete arter og naturtyper
• å bevare et representativt utvalg av skogsnaturen vår

Systematisk overvåking av verneområdene

Hvert år vernes en rekke områder over hele landet. Ved hjelp av Landsskogstakseringens kan man følge med på hvordan skogen i disse områdene utvikler seg. Hvert femte år oppsøker nemlig Landsskogstakseringen faste flater i skogen hvor de gjør en rekke målinger. I verneområder er det etablert ekstra prøveflater. Noe som gir svært god oversikt over hvordan den skogen som er vernet utvikler seg. Den første takstrapporten om statusen i verneområdene kom i 2017, og nylig kom rapport nummer to som viser utviklingen frem til 2021.

Stortinget har vedtatt at 10 prosent av den norske skogen skal vernes. Ved inngangen til 2021, var 4,9 prosent vernet. Det er vernet en del skog etter dette og ved inngangen til 2023 er tallet 5,2 prosent. Men alt som er vernet etter 1.1.2021 er altså ikke medregnet i den siste rapporten.

21 prosent av naturskogen er vernet

Skogen i verneområdene er generelt eldre enn i skogen for øvrig, noe som er naturlig da det er hovedsakelig den gamle skogen som er aktuell for vern. Skog over 80 år er overrepresentert, og vi har nå vernet 16 prosent av skogen som er over 160 år gammel.

Også naturskogen er det vernet mer av de siste årene. Nå er over 1/5 av all naturskog vernet, og dette er viktig for de artene som er avhengig av gammel, uberørt skog.

Økt vern av produktiv skog

Områdene som telles med i rapporten er vernet både som naturreservater og nasjonalparker, og det kan derfor ikke gjennomføres noen form for utbygging eller skogsdrift. Siden mange av nasjonalparkene og de eldre reservatene ligger opp mot fjellet, har en stor andel av den vernede skogen lav produktivitet. Mye av artsmangfoldet finnes imidlertid i skoger med høy produktivitet. Det har derfor vært søkelys på å øke vernet av slik skog de senere årene. Rapporten viser at det frivillige vernet har bidratt positivt til dette. 2/3 av skogarealet som er vernet siden forrige takst er produktiv skog. Andelen skog med middels og høy bonitet har økt betydelig.

– Tidligere har det blitt vernet mye uproduktiv og lavproduktiv skog. Økningen av den mest produktive skogen i naturreservatene er et tydelig tegn på at satsinga på skogvern de siste årene har gitt gode resultater, sier Miljødirektoratets direktør Ellen Hambro i en sak på deres nettsider.

Skogvernet treffer på arealer som er viktig for biologisk mangfold

Rapporten viser videre at verneområdene fanger opp mange viktige livsmiljøer for sjeldne og truete arter, slik som stående og liggende død ved, gamle trær, rikbarkstrær og trær med hengelav. Død ved i ulike nedbrytningsstadier er som kjent viktige for svært mange av artene i skogen.

– Generelt mener vi at denne rapporten viser at det frivillige vernet treffer godt på bestillinga fra vernemyndighetene, sier Per Skorge, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.

Lang kø med vernesaker

Det frivillige vernet er imidlertid under sterkt press for tiden fordi det mangler bevilgninger til å betale ut erstatning til alle skogeierne som har kommet med tilbud til staten. Dette har ført til en lang kø av vernesaker som ennå ikke er ferdig behandlet. Usikkerheten rundt bevilgningene til skogvern over statsbudsjettet de siste årene, gjorde at Klima- og miljødepartementet våren 2022 sendte ut varsel om full brems i skogvernarbeidet. I disse dager sendes det ut en rekke avslagsbrev på områder vernemyndighetene tidligere har signalisert at de ønsker å verne, med begrunnelse i manglende budsjett.

– Når frivillig vern åpenbart fungerer godt og etter hensikten, så er det synd at mange områder med høye vernekvaliteter blir avvist av myndighetene grunnet manglende bevilgninger. I mange tilfeller skjer det seint i prosessen og etter at det er lagt ned store ressurser til kartlegging, taksering og forhandling, sier Skorge.

Han peker på at frivillig vern er en tillitsbasert ordning og at det vil være svært krevende å jobbe med ordningen fremover om det skal fortsette på samme vis.

– Miljøorganisasjoner retter baker for smed når de gjentatte ganger kritiserer skogbruket for ikke å verne mer av skogen. Problemet er at bevilgningene er for små. Skogeierne står i kø i opptil fem år for å verne skog frivillig.

Ny nasjonalpark i Østmarka vil kreve store utbetalinger

Det er imidlertid ikke bare køen av vernesaker som påvirker fremdriften i det frivillige vernet. Også skogvern på statseid eller kommunalt eid grunn finansieres over samme pott på statsbudsjettet. De neste årene er det ventet store utbetalinger til vern av arealer eid av Statskog. I tillegg planlegges det å gjennomføre den politisk styrte verneprosessen om ny nasjonalpark i Østmarka, som vil medføre store erstatningsutbetalinger til Nordre Follo og Oslo kommuner. Det er ventet at denne prosessen alene vil kreve minst et halvt 2023-budsjett.

– Det er svært uheldig dersom Østmarka, som oppfattes som en helt annen type verneprosess enn øvrig skogvern, skal forsinke de frivillige verneprosessene ytterligere. Mange av områdene det sendes avslag på av budsjettmessige årsaker har høyere vernekvaliteter enn det man finner i Østmarka. Vi mener derfor at Østmarka bør finansieres over en egen post, slik at det ikke går ut over det frivillige skogvernet, avslutter Skorge.