På oppdrag fra Miljødirektoratet, sendte Statsforvalteren i Oslo og Viken (SFOV) nylig ut oppstartsmelding på forslag til 16 nye verneområder i kommunene Kongsberg, Flesberg og Rollag i Viken fylke. Områdene skal supplere det eksisterende vernet i Norge med verdifull natur som er dårlig representert i verneområder. Oppdraget er en del av arbeidet med «Bevaring av verdifull natur» (tidligere omtalt som supplerende vern) som er en oppfølging av stortingsmeldingen «Natur for livet».

Viken er første fylke ut med å starte opp nye verneprosesser. De berørte områdene inneholder mindre vann og våtmarksområder i og nært vassdrag, som bl.a. kroksjøer, flomdammer og evjer, mudderbanker og rike kantsoner. SFOV oppgir at dette er naturtyper som er lite og mangelfullt representert i det eksisterende vernet i Norge generelt og i denne region spesielt.

Skal ikke omfatte skog

Arbeidet startet allerede i 2018. Miljødirektoratet mottok forslag på ca. 1300 potensielle verneområder fra Fylkesmennene (nå Statsforvalterne). Omtrent 50 prosent av disse områdene inneholdt betydelige mengder skog i mosaikk med andre naturtyper. I og med at Stortinget har vedtatt at vern av privateied skog skal skje etter frivillig vern-ordningen, valgte Miljødirektoratet å ta ut disse områdene av verneplanen og anbefalte at man heller benyttet frivillig vern for slike områder.

På tross av dette, inneholder de fleste av de 16 områdene som nå er startet opp i Viken betydelige arealer med skog i utvidede kantsoner til elver og våtmark. Selv om deler av disse kantsonene er omfattet av restriksjoner tilknyttet hogst mm. gjennom skogbrukslov, bærekraftsforskriften, vannressursloven og miljøsertifisering, vil vern som naturreservat medføre langt strengere restriksjoner og båndlegge et vesentlig større areal enn hva som defineres som kantsoner mot vann i gjeldende lover, forskrift og sertifisering.

– Disse områdene er ikke tilbudt gjennom frivillig vern. Dermed strider de med Stortingets vedtak. Skogeierforbundet forutsetter at disse skogområdene tas ut av verneforslagene, sier Ida Aarø, rådgiver i Norges Skogeierforbund.  

Legger opp til tvangsvern

I Miljødirektoratets anbefaling fra 2019, foreslo de å sette i gang verneprosesser i 275 områder med et samlet areal på 584 km² spredt over hele landet. Miljødirektoratet anbefalte imidlertid ikke frivillig vern som arbeidsmåte for disse områdene. Verneprosessene som nå er startet opp i Viken, er derfor myndighetsstyrte verneprosesser, hvor grunneier ikke har mulighet til å motsette seg vernet.

Skogeierforbundet har gjentatte ganger advart mot å kombinere frivillig vern med myndighetsstyrte verneprosesser på privateid grunn.

–  Det er svært uheldig at staten har bestemt seg for å kjøre tvangsvern i disse verneprosessene. Vi frykter at dette vil føre til et høyt konfliktnivå, sier rådgiver Ida Aarø i Norges Skogeierforbund.

Det var de myndighetsstyrte verneprosessene i skog på 80- og 90- tallet gode eksempler på. Den gang fikk de berørte grunneierne svært begrenset mulighet til å påvirke hvor vernet skulle plasseres. Dette førte til et høyt konfliktnivå og en rekke erstatningsoppgjør ble tatt til rettsapparatet, noe som førte til svært høye prosesskostnader.

Minnelige avtaler vil gi lavere konfliktnivå

Selv om verneprosessene i arbeidet med «Bevaring av verdifull natur» i utgangspunktet ikke skal omfatte skog, betyr det ikke at det vil være konfliktfritt å verne dem.

–  Vi anbefaler at myndighetene prøver å løse disse verneprosessene gjennom minnelige avtaler, før vernevedtaket fattes, fortsetter Aarø.

–  For å oppnå slike avtaler, må staten være villig til å betale for vernet. Både grunneiere og folk flest er av den oppfatning at ethvert areal har en verdi. Det at myndighetene ønsker å beskytte arealene mot en eller annen utnyttelse i framtida, underbygger dette.

Ved å søke å løse sakene gjennom minnelighet, der staten respekterer at arealer har en verdi, vil en unngå potensielt høye prosesskostnader og hindre at nye store vernekonflikter svekker oppslutningen om norsk vernepolitikk.

–  Grunneierne man møter i disse verneprosessene er gjerne de samme grunneiere som man søker å oppnå frivillige avtaler om skogvern med. Det kan bli svært krevende å oppnå dette om staten parallelt tvinger gjennom vern på andre deler av eiendommen, avslutter Aarø.