Siden oppstarten har nesten 870 områder blitt vernet frivillig, og interessen blant skogeierne er høyere enn noen gang. Frivillig vern er viktig for å ivareta det biologiske mangfoldet i skogen.

– Det er komplett uforståelig at regjeringen ikke tar miljøarbeidet i skogen mer på alvor. Skogeierne tilbyr areal til vern, men regjeringen sier nei takk. Vi frykter at det foreslåtte kuttet vil redusere oppslutningen om frivillig vern, sier administrerende direktør i Norges Skogeierforbund, Per Skorge.

Politisk tautrekking

Dragkampen mellom regjeringen og SV om budsjettposten til frivillig skogvern har vært en gjenganger de siste årene. Noe som har ført til usikkerhet rundt ordningen. For selv om interessen har vært høy blant skogeierne, har ikke bevilgningene hengt med, og derfor har det bygget seg opp en kø av områder som er klare til å vernes.

Ved fremleggingen av fjorårets statsbudsjett foreslo regjeringen å nesten halvere bevilgningen, til stor frustrasjon fra både skogeierorganisasjonene og miljøorganisasjonene. Regjeringen snudde, og etter forhandlinger med SV, økte de bevilgningen med 100 millioner kroner ekstra, til et historisk høyt nivå. Bevilgningen ble prisjustert med 15 millioner kroner ekstra og endte derfor til slutt på 539 millioner kroner.

Nå foreslår de altså et nytt solid kutt i bevilgningen, hvor bevilgningen for 2024 er satt til 351,4 millioner kroner.  

– Skal ikke stå i eviglang kø

I forkant av fredagens budsjettfremlegging, sa imidlertid Senterpartiets finanspolitiske talsperson Ole André Myhrvold at det ikke er noe mål for Sp å holde potten til skogvern lavest mulig.

– Vi kommer til å være opptatt av at de skogeierne som har meldt inn skog til vern, skal få pengene sine. De skal ikke stå i eviglang kø, uttalte Myhrvold til Nationen.

– Med den uttalelsen regnet Skogeierforbundet at midlene til skogvern ble økt i årets budsjett. Det er derfor overraskende med et nytt forslag om kutt i bevilgningen. Selv om regjeringen endte opp med å øke bevilgningen i fjor, er det fortsatt mange skogeiere som venter på avklaringer i vernesakene sine. Nå må de igjen belage seg på lengre ventetid, og i verste fall avslag med begrunnelse i manglende bevilgning. Dette svekker tillitten til ordningen, sier Skorge.

Ny nasjonalpark i Østmarka vil kreve store utbetalinger

Det er ikke bare køen av vernesaker som påvirker fremdriften i det frivillige vernet. Også skogvern på statseid eller kommunalt eid grunn finansieres over samme pott på statsbudsjettet. De neste årene er det ventet store utbetalinger til vern av arealer eid av Statskog.

I tillegg planlegges det å gjennomføre den politisk styrte verneprosessen om ny nasjonalpark i Østmarka, som vil medføre store erstatningsutbetalinger til Nordre Follo og Oslo kommuner. I budsjettet skriver regjeringen at det er ventet en avklaring i denne saken i løpet av høsten 2023. Det er ventet at denne prosessen alene vil kunne kreve utbetalinger i størrelsesorden rundt et halvt skogvernbudsjett.

– Det er svært uheldig dersom Østmarka skal forsinke de frivillige verneprosessene ytterligere. Det siste året er det takket nei til en rekke frivillig vern-områder med begrunnelse i manglende budsjett. Mange av de områdene det er sendt avslag på har høyere vernekvaliteter enn det man finner i Østmarka. Vi mener derfor at Østmarka bør finansieres over en egen post, slik at det ikke går ut over det frivillige skogvernet, sier han.