Dom fra Høyesterett i sak om kapitaliseringsrente
Spørsmålet om hvilken kapitaliseringsrente som skal benyttes ved ekspropriasjon av landbruksarealer står fortsatt ubesvart.
Høyesterett har avsagt dom i sak om fastsettelse av kapitaliseringsrente ved ekspropriasjon. NORSKOG, Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund var partshjelpere i saken. Spørsmålet om hvilken kapitaliseringsrente som skal benyttes ved ekspropriasjon av landbruksarealer står fortsatt ubesvart:
Saken gjaldt ekspropriasjon av landbruksareal, hvor lagmannsretten hadde utmålt erstatning basert på 2,5 prosent kapitaliseringsrente. Det har ved ekspropriasjon av landbruksarealer vært fast praksis at man benytter samme rentesats som ved utmåling av personskadeerstatning. Hvilken kapitaliseringsrentesats som skal benyttes, har derfor vært et uavklart spørsmål etter at rentesatsen for personskadesakene ble nedjustert til 2,5 prosent i forskrift i 2022.
Valget av kapitaliseringsrentesats har stor økonomisk betydning for grunneiere som utsettes for ekspropriasjon. Ettter Skogeierforbundet sitt syn er en kapitaliseringsrentesats på 2,5 prosent et riktig nivå, som gjenspeiler det lave realavkastningsnivået i landbruksnæringen.
Høyesterett har i dagens avgjørelse ikke tatt stilling til hvilken kapitaliseringsrentesats som skal benyttes ved ekspropriasjon av landbruksareal, eller om det var feil av lagmannsretten å benytte en rentesats på 2,5 prosent. Høyesterett uttaler at det ikke «under en hver omstendighet skal anvendes identisk kapitaliseringsrente ved personskadeerstatning og ekspropriasjonserstatning». Hvorvidt samme rentesats som for personskade skal benyttes, må ifølge Høyesterett bero på en vurdering av grunneiers tilpasningsplikt, altså spørsmålet om hvilken realavkastning grunneier kan forventes å oppnå ved reinvestering av erstatningen.
Som følge av at lagmannsretten ikke hadde foretatt en tilstrekkelig vurdering av grunneiernes tilpasningsplikt, opphevet Høyesterett lagmannsrettens overskjønn. Saken sendes derfor tilbake til lagmannsretten for ny behandling.
I saken fremla grunneierne og partshjelperne sakkyndige rapporter som viser hvilket avkastningsnivå som er gjeldende i landbruksnæringen. Høyesterett viser til at rapportene belyser forhold som kan ha betydning for grunneiers tilpasningsplikt, men at det «ikke [er] grunnlag for at Høyesterett foretar denne vurderingen nå».
Slik Skogeierforbundet leser avgjørelsen, legger ikke Høyesterett føringer for hvilken kapitaliseringsrentesats som skal anvendes ved ekspropriasjon. Spørsmålet om kapitaliseringsrentesats ved ekspropriasjon er dermed fortsatt uavklart.
Skogeierforbundet mener at det ved fastsettelse av erstatning for avståelse av skog og landbruksarealer må benyttes en lavere kapitaliseringsrente enn 4 prosent og vil fortsette å arbeide for dette. Etter Høyesteretts avgjørelse vil det i fremtidige saker være avgjørende for fastsettelse av renten å vise hvilke tilpasningsmuligheter som står til rådighet for grunneierne, og den lave realavkastningen det er mulig å oppnå ved reinvestering i landbruksnæringen.