Får kommisjonen det som den vil, blir ny ikrafttredelsesdato 30. desember 2025. Kommisjonen sier i en pressemelding at den håper at dette vil gi berørte aktører nok tid til å forberede seg.

– Det har vært stor usikkerhet rundt mange elementer i forordningen. Derfor er det bra at EU-kommisjonen lytter til alle de innspillene som har kommet og nå foreslår en utsettelse, sier direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Norges Skogeierforbund, Ellen Alfsen.

• Du kan lese pressemeldingen fra EU-kommisjonen her.

Skulle trådt i kraft ved årsskifte

Avskogingsforordningen er vedtatt av EU-parlamentet og EUs medlemsland. Bakgrunnen er at EU ønsker å minimere sitt klimafotavtrykk og ivareta det biologiske mangfoldet bedre ved å sikre at produktene som omsettes i EU ikke ødelegger skogen.

– Det er særlig hogst av regnskog som EU ønsker å forhindre ved å innføre dette regelverket, så hensikten med regelverket er god. Regelverket gjelder imidlertid all type skog, ikke bare regnskog, sier Alfsen.

Forordningen skal bidra til at det ikke hogges skog for å gi plass til å drive med andre landbruksprodukter, slik som storfe, kakao, kaffe, palmeolje, soya og gummi. Tømmer som er hogd for å gi plass til slike produksjoner skal ikke få komme inn på markedet i EU.

– Videre er det verdt å merke seg at forordningen ikke gjelder annen type avskoging, for eksempel der man vil gjøre et skogsområde om til næringsområder, eller bygge ny vei eller jernbane.

EØS-relevant?

Avskogingsforordningen erstatter Tømmerforordningen (EUTR). Tømmerforordningen er vedtatt av Stortinget som norsk lov fordi den ble ansett for å være EØS-relevant. Skogeierforbundet har hele tiden lagt til grunn at tømmerdelen av forordningen vil være EØS-relevant og bli gjort til norsk lov. Om hele avskogingsforordningen er EØS-relevant, er ikke avgjort ennå. Dette er et vanskelig spørsmål fordi den også omfatter storfe. Storfe er ikke omfattet av EØS-avtalen. Regjeringen har hittil ikke avgjort om den vil foreslå for Stortinget at hele eller deler av forordningen blir norsk lov.

Avskogingsforordningen inneholder en rekke krav til dokumentasjon og aktsomhetserklæringer, og det endelige produktet/varen skal kunne spores tilbake til det området råvarene kommer fra (geolokasjon). Det er noe forskjell på kravene til små, middels og store virksomheter og forhandlere.

– Det er uklart hvordan denne dokumentasjonen skal gjennomføres i praksis, og dette er en av faktorene som skaper stor usikkerhet blant de som berøres av forordningen, sier Alfsen.

Strenge krav til kontroll

Kravene til kontroll fra myndighetene er betydelig skjerpet. Landene skal deles inn i tre kategorier: lav, standard og høy, avhengig av hvor stor risiko det er for avskoging i det enkelte land. Havner man i høy kategori, er kravene strengere til antall kontroller, da skal ni prosent av virksomhetene kontrolleres. Er landet i lavrisikogruppen, er andelen en prosent, og i standardgruppen er det tre prosent.  

Stor usikkerhet

Det er veldig mye som har vært uklart rundt gjennomføring av forordningen, og det har naturlig skapt nok sterke reaksjoner, også fra ansvarlige myndigheter i mange EU-land.

– Konsekvensen kan bli at man måtte bygge opp et stort byråkrati som egentlig er unødvendig. Denne utsettelsen gjør at EU-kommisjonen kan komme med mer nødvendig informasjon om hvordan denne forordningen skal gjennomføres i praksis, sier Alfsen.

Forslaget om utsettelse må vedtas av Europa-parlamentet og Rådet.