– Det har vært en positiv prosess, og vi sitter igjen med en god følelse, sa skogeier Jon Wefald om sin erfaring med frivillig skogvern.

Wefald har tatt over gården etter foreldrene og skal snart flytte tilbake til Drangedal for å drive den.

– Faren min og jeg tok en felles beslutning om å starte en ny verneprosess. Fra før har vi et område som vi, sammen med tre-fire andre grunneiere, vernet for ni år siden.

– Jeg er opptatt av naturmangfold, det var min motivasjon for å verne, mens faren min har jobbet med skog hele livet, blant annet som fylkesskogsjef. Vi er på hver vår ende av skalaen kunnskapsmessig. Han så at vi har et mangfold av arter som bør bevares. Jeg blir litt skremt av vi pålegger fremtidige generasjoner dette vernet, samtidig gjør jeg det med god samvittighet. Men det er en forutsetning at det er en skikkelig kompensasjon. Pengene skal vi bruke på å oppgradere familiegården slik at det også blir attraktivt for neste generasjon å ta over. Hvis vi hadde blitt tvunget til å verne, tror jeg vi hadde sittet igjen med en helt annen følelse, sa Wefald til de fremmøtte.

Foreslår å øke potten

Siden ordningen med frivillig skogvern startet opp i 2005, har mer enn 900 områder blitt vernet. Til sammen utgjør det et areal på størrelse med Akershus fylke. På tross av bred oppslutning om frivillig vern på Stortinget, har bevilgningen til skogvern blitt et årlig stridstema i budsjettforhandlingene.  

Under frokostmøtet var Ingvild Kjerkol (Ap), Lars Haltbrekken (Sv) og Nils T. Bjørke (Sp) alle enige om at frivillig vern-ordningen har vært en suksess. Haltbrekken avslørte at når SV legger frem sitt alternative statsbudsjett på torsdag, vil det være en betydelig økning i midler til frivillig vern.

– Det er ingen hemmelighet hva vi kommer til å gjøre for skog når vi legger frem morgensdagens alternative budsjettforslag. Vi legger til 440 millioner kroner på det regjeringen forslo. Da vil vi få til 800 millioner kroner til frivillig vern to år på rad, sa Haltbrekken.

Nils T. Bjørke tok var også opptatt av at det må være en forutsigbarhet i ordningen.

– Jeg er glad for at vi har fått til frivillig vern-ordningen, men jeg er ikke så bekymra for om det tar noen flere år (etter 2030) før vi når målet om 10 prosent vern. Det er viktig at det er en forutsigbarhet for skogeieren og at de som inngår avtaler vet at de får erstatning, sa Bjørke.

Ønsker seg et skogforlik

Haltbrekken på sin side skulle ønske et skogforlik på Stortinget hvor man blir enige om at bevilgningene til skogvern skal ligge på et visst nivå framover.

– Et forlik som innebærer at vi holder bevilgningen på 800 millioner kroner fremover. Gjerne over, men ikke under.

Kjerkol mener Arbeiderpartiet kan stille seg bak et forlik, men da med flere saker i potten enn bare frivillig vern. Hun mener for eksempel at avvirkningen og videreforedlingen av tømmeret må med.

– Vi skal verne skog, men vi skal også ha et aktivt skogbruk. Jeg syns vi skal være fornøyde med at vi har fått opp bevilgningene til frivillig skogvern. Så får vi se hva resultatet blir til jul, sa Kjerkol.

Bruk og vern

Skogeierforbundet mener det er viktig at ordningen med frivillig skogvern oppleves som forutsigbar for skogeierne. Det på et nivå som gir grunnlag for å inngå nye avtaler hvert år.  

Når både miljøbevegelsen og skogbruket står sammen om å kreve reversering av kuttforslaget til frivillig vern, så er det grunn for politikerne å lytte til vårt budskap, sa Per Skorge, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund. 

Avslutningsvis løftet Skorge også fram den viktige rollen skogen spiller for verdiskaping og klima.

– Skogen skal levere på grønn verdiskaping, biologisk mangfold og klima samtidig. Det er da det begynner å bli utfordrende og krever politikere, forvaltning og næring som evner å sikre god balanse mellom de ulike hensynene.

I regjeringens naturmelding legges det vekt både på bevaring og bærekraftig bruk av skogen.

– Det mener vi er en klok tilnærming, sa han.