– Skogeierne er løsningen, ikke problemet. Vi er en viktig del av svaret på klima- og miljøutfordringene, vi sikrer fornybare ressurser og vi skaper verdier i hele landet. Med Skogløftet 2030 setter vi en ny standard for skogbruket – og vi gjør det på eget initiativ, sa styreleder Heidi Hemstad da hun lanserte de åtte skogløftene foran en fullsatt sal under konferansen i Oslo.

Konferansen Skogløftet 2030, arrangert av Norges Skogeierforbund, samlet skogeiere, politikere, miljøorganisasjoner og eksperter for å diskutere skogens rolle i fremtidens klima- og naturpolitikk. Den ble en markering av at skognæringen ikke lenger bare skal forsvare seg i debatten, men aktivt sette agendaen.

Et offensivt skogbruk som tar ansvar

Skogbruket har vært under sterkt press de siste årene, både gjennom nasjonale og internasjonale krav om økt vern og strengere miljøreguleringer. Samtidig peker både EU og FNs klimapanel på at mer bruk av tre er nødvendig for å erstatte fossile ressurser og klimabelastende materialer. Skogbruket står dermed i et krysspress mellom hensynet til naturmangfold, karbonbinding og økonomisk verdiskaping.

– Våre 8 løfter utfordrer og forplikter oss som næring. Vi skaper fallhøyde. Vi kommer til å kjenne på presset. Samtidig er det jo akkurat det vi ønsker. Press for løsninger vi vet er viktig for miljø, klima og det grønne skiftet, sier administrerende direktør i Norges Skogeierforbund, Per Skorge.

Han understreket at skogeierne tar et stort ansvar for bærekraftig skogbruk, men at det er behov for en tydeligere retning fremover.

– Skogeierne forvalter skogen i et hundreårsperspektiv. Vi planter i dag for våre barnebarn. Samtidig vet vi at vi må tilpasse oss nye krav og forventninger. Med disse løftene viser vi at vi tar vi grep og staker ut kursen for fremtidsskogbruket.

De 8 skogløftene: En forpliktelse til handling

Løftene er en samlet erklæring fra 120 000 skogeiere om hvordan norsk skogbruk skal utvikle seg fremover:

Vi skal plante minst ett nytt tre for hvert vi hogger
I dag planter vi nærmere 50 millioner trær årlig, og vi kan plante enda mer. EU har som mål å plante tre milliarder trær innen 2030. Skogeierne i Norge står klare til å bidra til det europeiske løftet.

Vi skal drive variert hogst
I dag driver vi lukkede hogstmetoder på 7 % av skogarealet. Skogeierne vil doble dette for å fremme et variert skogbilde og øke naturmangfoldet.

Vi skal skape flere arbeidsplasser i distriktene
I dag sysselsetter skog- og trenæringen 22 000 mennesker. Skogeierne vil foredle mer av tømmeret her hjemme for å skape flere jobber, styrke lokalt næringsliv og flerdoble verdiskapingen.

Vi skal verne mer skog
I dag er 5,4 % av skogen vernet. Skogeierne vil tilby mer skog til frivillig vern for å nå målet om 10 %. Samtidig vil vi sikre at den aktivt drevne skogen forvaltes bærekraftig.

Vi skal beskytte urskogen
I dag er 1,8 % av skogen fri for synlige spor etter mennesker, og 20 % av denne er allerede beskyttet. Skogeierne vil bidra til at enda mer urskog sikres gjennom frivillig vern.

Vi skal vise åpenhet om miljøarbeidet vårt
I dag har vi satt av 70 000 nøkkelbiotoper – områder som er viktig for sjeldne og truede arter. Skogeierne skal være åpne om våre miljødata, avvik og tiltak for å ivareta naturverdiene i skogen.

Vi skal øke tilgangen på kvalitetstømmer
I dag gjennomføres ungskogpleie på 300 000 dekar hvert år. Skogeierne vil øke innsatsen med 30 % for å sikre mer tømmer av høy kvalitet i fremtiden.

Vi skal fortsette å ha én av Europas sunneste skoger
I dag er så godt som 100 % av norsk skogbruk miljøsertifisert. Skogeierne skal fortsette å drive et aktivt og klimatilpasset skogbruk, slik at vi sikrer en frisk og motstandsdyktig skog for fremtidige generasjoner.

– Disse løftene er vår forpliktelse til fremtiden. De viser at vi tar ansvar – for klimaet, for naturen og for en bærekraftig verdiskaping, sa Hemstad.

Skogen må inn i klimaregnskapet

En rød tråd gjennom konferansen var spørsmålet om hvordan skogens betydning kan anerkjennes i klima- og naturpolitikken. Norges Skogeierforbund mener det er på høy tid at skogen får en mer sentral plass i det norske klimaregnskapet.

– Skog binder enorme mengder karbon og erstatter fossilbaserte produkter, men i dag er dette knapt en del av klimapolitikken. Vi må få en politikk som ser skogens fulle potensial – både som karbonlager og som kilde til fornybare materialer. Hvis vi ikke bruker skogen aktivt, risikerer vi å tape både klimakampen og arbeidsplasser, sa Per Skorge.

Han påpekte at det nå er avgjørende at myndighetene legger til rette for forutsigbare rammevilkår, slik at skognæringen kan investere i mer foredling og bærekraftige løsninger.

Hva skjer nå?

Med Skogløftet 2030 har skogeierne staket ut kursen, men veien videre avhenger av både politiske beslutninger og næringens evne til å omstille seg.

– Vi inviterer både politikere og miljøorganisasjoner til å diskutere hvordan vi kan finne de beste løsningene for norsk skog. Det viktigste nå er at vi ikke blir stående fast i gamle skyttergraver, men faktisk ser fremover, sa Hemstad.

Konferansen ble avsluttet med en klar beskjed: Vi skal forvalte skogen til beste for både dagens og morgendagens generasjoner. Det er det løftene våre forplikter oss til å gjøre.

Her kan du se flere bilder fra konferansen: