Regjeringen har foreslått et nytt klimamål. Norge skal kutte utslippene med 70–75 prosent innen 2035. Det er ambisiøst. Siden 1990 har vi bare redusert utslippene med litt over ni prosent. Samtidig binder skogen nå CO₂ tilsvarende omtrent en tredjedel av de totale norske utslippene. Flere mener at dette må telle med i klimamålet, men det er gode grunner til å la være.

Fossile utslipp må kuttes

FNs klimapanel er tydelige: Det viktigste tiltaket vi kan gjøre for å bremse klimaendringene er å kutte fossile utslipp. Her bidrar treprodukter når de erstatter materialer som stål, betong og plast. Skal vi nå de globale klimamålene, holder det imidlertid ikke å bare kutte utslipp. Vi må også øke karbonopptaket i skog og andre økosystemer. Men det må komme i tillegg til kutt i fossile utslipp, ikke i stedet for. Hvis vi inkluderer hele skogopptaket i regnestykket, kan dette senke ambisjonene våre om utslippskutt, og vi bør ikke bruke skogen som et alibi for å unngå utslippsreduksjoner.

Naturlig variasjon i skogopptaket

Selv om den norske skogen binder mye karbon, vil skogens karbonopptak variere over tid. Store deler av dagens skog ble plantet etter andre verdenskrig i et samarbeid mellom skogeierne og staten. Denne såkalte «gjenreisingsskogen» er nå i ferd med å eldes, og det betyr at tilvekst og opptak er på vei ned. Til tross for at vi fortsatt planter mer enn vi hogger, vil likevel opptaket synke de nærmeste tiårene. Det betyr at vi ikke vil få noe gratis ved å regne inn skogen fremover, snarere tvert imot.

Klimaendringene gjør skogen sårbar

Framover vil skogen i seg selv blir mer sårbar som følge av klimaendringene. Mer ekstremvær og flere skadegjørere, kan føre til at trær dør og at store mengder karbon slippes ut raskt. Hvis vi gjør skogopptaket til en bærebjelke i klimamålet, risikerer vi at utslippskutt i andre sektorer må økes brått. Dette må da skje i sektorer hvor det allerede er vanskelig å få til raske reduksjoner, som transport, jordbruk og bygg.

Tallene er usikre

Det er også vanskelig å måle nøyaktig hvor mye karbon skogen faktisk binder. Metodene utvikles stadig, og tallene endrer seg fra år til år. Å basere viktige mål på så usikre data kan gjøre det vanskelig å planlegge effektive kutt i andre sektorer.

Derfor skiller Norge seg fra EU

EU har valgt å inkludere skog- og arealbrukssektoren i sitt klimamål, men der utgjør skogens opptak bare 2–3 prosent av de totale utslippene. I Norge er tallet nær en tredjedel. Hvis vi regner med hele skogopptaket slik EU gjør, uten å justere målet, får det mye større effekt for oss, og dermed svekkes Norges reelle klimabidrag. Det vil også føre til brudd med både Parisavtalen og klimaavtalen med EU.

Skogen bør få et eget klimamål

I stedet for å inkludere hele skogopptaket i klimamålet, bør vi bare telle det ekstra opptaket som kommer fra nye klimatiltak, for eksempel planting av variert klimaskog på gjengrodde arealer. Opptaket fra slike tiltak er mer forutsigbart og lettere å planlegge. Dette bør kombineres med et eget langsiktig mål om økt opptak i skog for å stimulere til mer skjøtsel, som både gir høyt skogopptak og økt verdiskaping i fremtiden.

Skogen er et undervurdert klimaverktøy

Skogen er en viktig del av klimaløsningen, men den må ikke bli en sovepute. Klimamålet må baseres på reelle utslippskutt, ikke på usikre opptakstall og midlertidige regnskapsgevinster. Når regjeringens klimamelding nå skal omsettes i politikk, må den følges av konkrete tiltak og forpliktende finansiering for klimatiltak i skog. Det er nå vi må vise at vi mener alvor.