Onsdag 11. juni stemte Stortinget over regjeringens klimamelding. I meldingen varslet regjeringen at de vil jobbe med å fastsette et eget, langsiktig klimamål for skogen. Skogeierforbundet har lenge ønsket seg et slikt mål, og mener det må knyttes til ekstra opptak av karbon som følge av klimatiltak i skogen.

– Skogens opptak av karbon varierer, som følge av naturlige vekstvariasjoner og påvirkning fra klimaendringer. Derfor er det viktig at klimamålet handler om det vi faktisk kan påvirke gjennom god skjøtsel, sier rådgiver i Norges Skogeierforbund, Ida Aarø Vatne.

Enighet om handlingsplan og mål fram mot 2100

Forhandlingene på Stortinget har vært krevende, men Arbeiderpartiet har fått flertall sammen med Høyre og Krf for følgende formulering:

«Stortinget ber regjeringen raskt avklare hva slags tiltak som vil gi uttelling som addisjonelle opptak i skog, samordnet med eventuelle karbonkreditter fra skog, og lage en handlingsplan og mål for økt karbonlagring i skog frem mot 2100.»

– Vi skulle gjerne sett enda tydeligere og mer forpliktende formuleringer, men vi er glade for at det nå er flertall for et langsiktig mål og en handlingsplan. Vi forventer at dette kommer på plass raskt, slik at vi kan komme i gang med effektive og rimelige klimatiltak i skogen, sier Aarø Vatne.

Opptaket vil synke

Skogen binder i dag CO₂ tilsvarende omtrent en tredjedel av Norges samlede utslipp. Det høye opptaket skyldes blant annet omfattende skogplanting og stell av skogen etter andre verdenskrig. Men siden denne skogen har passert veksttoppen og en større del av skogen er gammel, vil opptaket synke i tiårene fremover.

– Skal vi opprettholde høyt opptak i fremtiden, må vi gjøre jobben nå. Vi vet at tiltak som planting på nye arealer og ungskogpleie kan øke opptaket med flere millioner tonn CO₂ på sikt. Dette er rimelige klimatiltak, som også vil gi tilgang på en fornybar ressurs vi vil være helt avhengig av i generasjoner fremover, sier Aarø Vatne

Klimameldingen beskriver klimatiltakene i skog godt, men har lite forpliktende formuleringer om hvordan de skal følges opp.

– For å få ut potensialet i skogtiltakene trenger vi et spleiselag mellom næringen og staten, noe regjeringen også selv har påpekt. Derfor er det skuffende at man ikke enes om å stryke virkemidlene for økt karbonopptak i skog, slik blant annet Senterpartiet foreslår sier Aarø Vatne.

EU-regelverk gir Norge klimautfordringer

Et annet viktig tema i klimameldingen er klimasamarbeidet med EU. Dagens klimaavtale med EU gjør at Norge må følge deres klimaregelverk for skog- og arealbruk (LULUCF). Disse reglene gir store utfordringer for Norge fordi EU har satt krav om et mye høyre opptak i sektoren frem 2030 enn det som faktisk er mulig å oppnå.

Hvis opptaket i skogen blir lavere enn EUs krav, må det regnes som utslipp – selv om skogen i virkeligheten tar opp mye karbon. De siste beregningene viser at Norge ligger an til å måtte bokføre et utslipp på 36 millioner tonn CO₂ for perioden 2021-2025. Regjeringen ønsker å kjøpe skogkreditter for å dekke dette, men det er usikkert hvorvidt det finnes kreditter å kjøpe og til hvilken pris.

– Regjeringen sier selv at EUs kortsiktige klimamål ikke gir god nok motivasjon for å satse på klimatiltak i skog. Likevel ønsker de å fortsette klimasamarbeidet med EU, sier Aarø Vatne.

Her har de fått flertall sammen med Høyre, SV, Rødt, Venstre og KrF for følgende formulering:

«Stortinget ber regjeringen følge opp videreføring av klimasamarbeidet med EU etter 2030, og arbeide for at EUs skogpolitikk fra 2030 tar høyde for utfordringene særlig skogrike land, som Norge, står i.»

– Det er bra at Stortinget ser utfordringene med EUs skogpolitikk for land som Norge. Vi mener likevel det er uklokt at disse partiene tar et så tydelig standpunkt til videreføring av klimaregelverket til EU, før man vet hvordan reglene blir eller hvordan dette slår ut for Norge. I verste fall ender vi opp med en kjemperegning for et teoretisk utslipp, slik situasjonen er i dag, avslutter Aarø Vatne.