Det har vært årsmøte i AT Skog. Når årsresultatet til AT Skog SA ble 10 millioner kroner mot minus 14,7 millioner i 2015, var det en lettet forsamling som møttes på historiske Unions grunn i Skien.

Det eneste som humpet litt var valget. Tross det ble Olav A. Veum enstemmig gjenvalgt som styreleder. Det er sjeldent at heller ingen stemmer blankt.

– Det er klart at det gir meg en enorm motivasjon, forteller han til Skog.no. Veum er også styreleder i Norges Skogeierforbund. Faktisk ble han også der valgt enstemmig uten blanke stemmer.

Men tømmermarkedet er i sterk endring, så laubærene er en dårlig madrass.

– Den som står stille, går i faktisk tilbake, sa han i talen sin. Han oppfordret årsmøte til å se at de ikke eier en klynge med trær, men et antall dekar grunn. Vi bør fokusere mer på hva vi får igjen per arealenhet, ikke bare på tømmerprisen. For det er riktig at tømmerprisen er lavere nå enn for 30 år siden. Særlig etter at store deler av den norske treindustrien har forsvunnet.

Den som står stille, går faktisk tilbake. Olav A. Veum.

 

Gjestetaler Olav Breivik, styreleder hos naboen Viken Skog, sa treffende at det ikke hjelper med et grønt skifte hvis bunnlinjen er rød. – Vi må tjene penger på det vi driver med. Det er lett å gå seg litt blind, sa han.

Veum er glad for alt engasjementet blant skogeierne i Agderfylkene og Telemark. De går inn for å forenkle reglene for kjøp og salg av skogeiendommer, men det er viktig at eierskapet forblir personlig og at den eies av folk i nærmiljøet.

Veum og styret i AT Skog ser at samfunnet rundt skogeieren bryr seg mer og krever mer. Derfor er eiendomsretten og råderetten over egen skog svært viktig.

– Når man skal investere for to eller tre generasjoner frem i tid, må man ha en sterk eiendomsrett og forutsigbare betingelser, slo han fast.

Når man skal investere for to eller tre generasjoner frem i tid, må man ha en sterk eiendomsrett og forutsigbare betingelser. Olav A. Veum.

 

Administrerende direktør i AT Skog, Anders R. Øynes, snakket om at det å opptre rettferdig er å tørre å gjøre en positiv forskjell. Kanskje siktet han blant annet til at prisen på tømmeret er ulik i tre regioner av AT Skogs område. Mye mindre forskjeller enn i andre andelslag, men likevel. Lange avstander og mye dårlig vei med lav klassifisering gir kostbar transport. De som bor langt unna vil ha en flat pris, mens de som bor nær kundene (eller kaiene, for AT Skog er også en internasjonal aktør), vil ha forskjeller.

– Husk at alle pristillegg må hentes av markedet, minnet Olav A. Veum om. Flatet de ut prisen helt, ville det bli lett å tilby dem med kort transport en høyere pris enn hva andelslaget kunne gjøre.

Motormanuelle drifter. Ikke hørt det uttrykket før? Det betyr at du hogger tømmeret med motorsag og kjører det ut med egen redskap. Telemark og Agderfylkene skiller seg litt ut fra landet for øvrig, for her avvirkes fortsatt rundt ti prosent av den millionen med kubikkmeter på denne måten. For noen år siden kuttet andelslaget pristillegget for slik driftsform, men medlemmene var misfornøyde. Så godt som alle innspillene fra utsendingene ønsket tillegget tilbake.

Dette vil styret nå gjeninnføre, og de hadde et opplegg så godt som klart før årsmøtet. Trolig som det eneste andelslaget i Norge. Hvis utsendingene virkelig representerer de 7.326 andelseierne, så blir dette godt mottatt i hele området.

– Det er et pristillegg som vi må hente fra markedet og ikke belaste fellesskapet, minner Olav A. Veum. Motormanuell drifter kan være miljøvennlige og skogeierne er absolutt til å stole på, så når de må inngå en leveringskontrakt for å få ut merprisen, tror han at lunnen ligger klar til henting prikk på dagen, selv om det er to meter med snø.

– Vi skal være et andelslag både for dem som ønsker å hogge selv, men også for alle dem som trenger veiledning og hjelp til store deler av driften. Det er når skogeierne står sammen, at de får makt.

– Et andelslag er en delingsøkonomi, sier administrerende direktør Anders R. Øynes, og det er jo veldig inn i tiden nå. – Dessuten er det et verktøy. Det betyr at det må brukes for å være til nytte.

AT Skog har en markedsandel på over 80 prosent i sitt område. Det betyr at åtte av ti tømmerlass fra Agderfylkene og Telemark blir håndtert av skogeiernes andelslag.

Et andelslag er en delingsøkonomi. Anders R. Øynes.

 

– Jeg er veldig glad for at utsendingene også signaliserte at flere kan være interessert i å gå inn med kapital for å investere i relevant industri, sier Olav A Veum. Det gir muligheter. Han tror bunnen i massevirkemarkedet ble nådd i 2015, og at vi nå er sakte på vei opp. Det skjer mye spennende, og bioenergi og tømmerbruken er rekordhøy. Både i 2016 og hittil i år kunne AT Skog solgt mer tømmer hvis de hadde hatt råstoffet. Derfor etterlyser de flere kontrakter med andelseierne sine.

Åshild Løvold fra Tokke på Årsmøtet i AT Skog

For første gang

Åshild Løvold var på sitt aller første årsmøte i AT Skog. Hun er elkraftingeniør i Statkraft og sammen med mannen Jørund Håvard Askje eier hun 9.500 dekar skog i Tokke. – Vi har faktisk restaurert hele tunet på gården, og brukt vårt eget tømmer så langt det har vært hensiktsmessig, forteller hun. Hele 15 hus har de, og et er fra middelalderen! Årlig tar de ut omtrent 1.500 kubikkmeter.

– Før hogg vi selv, men nå setter vi bort driften. Likevel hogger vi «inntil» det som ligger vanskelig til eiendommen går fra 150 – 1.130 meter over havet, så mange steder er det bratt, kan du si.

– Jeg bodde i byggefelt i Trøndelag da jeg kom til gården, så jeg var altså helt blank, forteller hun. Derfor engasjerer hun seg i AT Skog. For henne er massevirkeprisen og bruk av bioenergi to viktige temaer. Også hun synes styrets ordning med et tillegg for motormanuell drift er fint. Vi har skog som en viktig inntektskilde og interesse, så vi vil fokusere på hva vi får igjen per kvadratmeter og ikke nødvendigvis kubikkmeter-prisen.

– For meg er møtene i AT Skog en viktig arena. Det gjør ikke noe om det er mange menn her. Det er jeg vant til fra jobben i Statkraft.

Hun tror at både jord- og skogbruket i Norge får en reell oppblomstring nå som mye av industrien forsvinner og oljebølgen snart er over.

Derfor oppfordrer jeg alle kvinnene til å engasjere seg. Skogen er en spennende bransje.

For meg er møtene i AT Skog en viktig arena. Åshild Løvold.

 

Torkild H Mosebø (t.v.) og Bendik Skeie kjørte sammen til årsmøtet. De representerer Hjartdal skogeierlag.

For n´te gang

Radarparet Torkild H. Mosebø og Bendik Skeie er begge utsendinger fra Hjartdal skogeierlag. De har kjørt sammen til årsmøtet i Skien i dag. Torkild kommenterte at Bendik slapp forbi andre biler i trafikken. Begge forteller svært gode historier og hygger seg i en bransje de kjenner godt.

Men hvordan hjemveien kommer til å arte seg, er uvisst. Skogsdrift er penger, marked, investeringer og forutsigbar langsiktighet, men jammen skal det være moro også. Det er de Herrer to beviser på, selv om det ikke virker slik på dette snikfotograferte bildet (de godkjente bruken av det. Tøffe menn har humor).

Det blir stadig flere unge skogeiere som engasjerer seg, hevder leder for Fyresdal skogeierlag, Bjørg Taraldlien Hopland

Flere unge, engasjerte.

Bjørg Taraldlien Hopland er styreleder i Fyresdal skogeierlag.

– Jeg har vært på mange årsmøter, forteller hun, men noe er i ferd med å forandre seg. Det kommer flere unge hit nå. Hun tror det kommer av at AT Skog har fått en dyktig kommunikasjonssjef i Stine Solbakken, som møter de unge skogeierne på sosiale medier. Mange av dem er helt avhengige av at AT Skog bistår dem. Derfor er det flott at de får informasjon på sine arenaer slik at de kommer hit. Det er mye positivt engasjement der ute, hevder hun

Det nye styret i AT Skog:

Styreleder Olav A. Veum fra Telemark

Nestleder Åse Egeland fra Telemark

Styremedlemmer:

Hølje Kristian Jorde fra Telemark

Even Hedland fra Vest-Agder

Gunn Brekka fra Aust-Agder

Nøkkeltall 2016

Driftsinntekter                  646 mill. kroner

Driftsresultat                     2 mill. kroner

Finansresultat                   8,5 mill. kroner

Skatt                                     0,5 mill. kroner

Årsresultat                         10 mill. kroner

1.986 av AT Skogs 7.326 andelseiere har levert 990.567 kubikkmeter tømmer til en verdi av 310.540.470 kroner

Det ble vedtatt å betale ut 3 prosent forrentning på andelskapitalen, og resten av årsresultatet settes inn på et nytt etterbetalingsfond.