I dag er det ingen tvil om at for mange gjemmer seg bak allemannsretten og samtidig begår omfattende og til dels systematiske overtredelser av allemannsrettens grenser. Å lukke øynene for dette, å unnlate å håndheve reglene, er ikke egnet til å verne om allemannsretten på sikt, skriver Reusch.

Hovedregelen står i friluftsloven § 2 som innleder slik: «I utmark kan enhver ferdes til fots hele året,…». Når allemannsretten skal forklares kort i tabloide sammenhenger, settes det ofte punktum der det står et komma i loven. Ordene etter er like viktige, og avgjørende for å forstå allemannsretten og dens grenser. Etter kommaet står: «… når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet».

Alle vil bygge sin egen varde, tenne sitt eget bål. Alle har også før eller siden behov for et toalettbesøk.

Det ville nok gitt et bedre pedagogisk utgangspunkt om lovens regel hadde vært formulert i motsatt rekkefølge: «Bare når det skjer hensynsfullt og varsomt, kan enhver ferdes fritt i utmark…». Hensynsregelen er allemannsrettens grense. Så mye har man lov til, men heller ikke mer, skriver Reusch.

Lenke til kronikken finner du øverst til høyre på siden.

Marianne Reusch (1969) er jurist fra Universitetet i Oslo. Hun har doktorgrad i rettsvitenskap (ph.d.) fra 2012 med en avhandling om allemannsretten, og driver nettstedet allemannsretten.no