Stortingets energi- og miljøkomite behandler i disse dager regjeringens friluftsmelding. Det manglende grunneierperspektivet i meldingen er noe av det Norges Skogeierforbund tar opp i sitt innspill til komiteen.

Norges Skogeierforbund viser blant annet til at det ikke er lagt opp til at grunneierne skal involveres ved kartlegging av viktige friluftsområder. Målet for dette arbeidet er å kartlegge alle viktige friluftslivsområder innen 2018. I prosessen legges det opp til en tett involvering av frivillige organisasjoner, mens involvering av grunneier og grunneiers organisasjoner ikke er nevnt. Dette er uheldig da slik kartlegging faktisk vil få konsekvenser for grunneieren. En står også i fare for å miste viktige innspill om de aktuelle arealene.

På noen områder er grunneierperspektivet totalt fraværende i meldingen, skriver Skogeierforbundet. Blant annet omtaler meldingen aktiviteter som høsting av granskudd, never til kurver, bjørk til knivskaft, hassel til tønnebånd uten å nevne at slik høsting ikke er en del av allemannsretten og derfor krever grunneiers tillatelse.

I meldingen foreslås det at friluftsloven bør endres slik at den gir generell adgang til ikke-motorisert ferdsel i utmark. Dette innebærer en utvidelse av allemannsretten på bekostning av grunneierretten, understreker Norges Skogeierforbund.

I praksis fører det til at aktiviteter som sykling og riding som tidligere var forbeholdt vei eller sti, kan bli tillatt på hele utmarksarealet. I dag krever riding og sykling utenfor vei og sti i skog grunneiers tillatelse.

Det er i utgangspunktet svært få som ønsker å ri eller sykle utenfor stier og veier. Enkeltsyklister eller ryttere som tar seg en tur utenfor etablerte stier og løyper er normalt ikke noe problem (med unntak av i plantefelt). Norges Skogeierforbund har til gode å registrere at noen grunneiere noen gang har laget problemer av slik aktivitet.

Prinsippet om at det ikke lengre kreves tillatelse fra grunneier for å sykle eller ri utenfor stier og veier kan skape problemer først og fremst gjennom etablering av nye ridestier/traser for terrengsykling.

Det vil bli fritt fram både for organiserte og uorganiserte grupper å etablere nye ridestier og nye traser for terrengsykling hvor som helst i utmark. Både nye ridestier og terrengsyklingtraseer innebærer betydelig terrengsslitasje og skader på trær, spesielt gjennom røttene. Dette kan føre til økt fare for råte. Lokaliseringen vil også kunne innebære andre ulemper for grunneierne. Endringen vil gjøre det unødvendig for ridesentre, sykkelklubber og andre å inngå avtale/snakke med grunneieren om slike nye ridestier/sykkeltraseer.

I utgangspunktet vil også utvidelsen være problematisk i forhold til riding eller sykling i plantefelt. Nå som plantefelt har blitt definert som utmark vil en slik endring i friluftsloven gjøre det fritt fram for sykling og riding i plantefelt. Dette vil bety økt fare for skader på plantene skogeieren har plantet. Dette kan imidlertid løses ved at det blir presisert at sykling og riding i plantefelt ikke vil være i tråd med aktsomhetskravet i friluftsloven

Det er reelt sett ikke avdekket noe behov for å endre friluftslovens bestemmelser om riding og sykling. Norges Skogeierforbund går mot forslaget om å utvide allemannsretten til å omfatte også riding og sykling overalt i utmark.

Skogeierforbundet har merket seg at det i meldingen er uttrykt at det kan være aktuelt å opprettholde de samme reguleringene for bruk av hest som i dag fordi bruk av hest innebærer særskilte utfordringer. Vi har imidlertid vanskeligheter for å se at det ikke i enda større grad gjelder sykling. Både terrengslitasje, skadeomfang på skog og andre ulemper for grunneieren vil være minst like stort ved etablering av traseer for terrengsykling som ved etablering av ridestier. Skadene i plantefelt vil også bli langt større, understreker Norges Skogeierforbund.

Lenke til hele innspillet finner du øverst til høyre på siden.