Har du lagt merke til at stadig flere studentboliger, omsorgsbygg, skoler og næringsbygg bygges i tre? I Oslo bygges det nye Tåsenhjemmet i tre, først og fremst fordi det skal bli et godt sted å bo og jobbe, men også fordi Oslo kommune er opptatt av å få ned de samlede miljøbelastningene ved sine bygg.

I Brumunddal er Mjøstårnet på vei opp. Det blir verdens høyeste trehus når det er ferdig. Mesteparten av tømmeret og de ulike bygningselementene kommer fra Ringsaker. Det styrker kompetansebyggingen i lokalt næringsliv og gir et fantastisk klimaregnskap.

Ny teknologi gjør det mulig å erstatte utslippsintensive materialer som stål og betong med tre i de aller fleste typer bygg.

‐  Politikerne bør sørge for at det skjer i så stor grad som mulig. Ved å være i front miljømessig bidrar vi ikke bare til å redusere utslipp av klimagasser, vi bygger også opp kompetanse og markedsmessige posisjoner i norske bedrifter, sier administrerende direkør i Norges Skogeierforbund, Erik Lahnstein.

Klimagassutslippene må ned

Bygg- og anleggssektoren står for 40 prosent av materialforbruket i Norge, og det offentlige står for mer enn 40 prosent av innkjøpene i et byggemarked på over 1000 milliarder kroner.

Asplan Viak har beregnet at klimafotavtrykket til den norske bygg- og anleggssektoren er 9,5 millioner tonn CO2 årlig. Stadig mer energieffektive bygg gjør at materialbruk står for den største delen av utslippene, totalt like mye som alle utslipp fra privatbiler.

‐  Bygg- og anleggsnæringen har satt seg mål om å bli mer klima- og miljøvennlige. Men det offentlige har en viktig pådriverrolle i egenskap av å være lovgiver, planmyndighet og stor innkjøper av byggtjenester, sier Lahnstein.

Asplan Viak hevder at trebyggeri kan halvere klimagassutslippene fra materialbruk uten økte kostnader. En viktig årsak er at det går raskt å bygge med nye industrialiserte trekonsepter: I Nittedal satte drevne tømrere akkurat opp 32 modulbaserte leiligheter på fire dager. Å bygge i tre er raskt, enkelt og økonomisk.

Flere tiltak må på plass

For å drive utviklingen framover raskere bør regjeringen gjøre følgende:

• Bruke offentlig innkjøpsmakt mer aktivt for å etterspørre klima- og miljøvennlige løsninger.
• Revidere byggteknisk forskrift slik at den stiller krav til materialers klimabelastning.
• Legge tydelige føringer i retningslinjene til kommuneplaner om at klimagassreduksjoner i et livsløpsperspektiv skal prioriteres i byggsektoren.
• Sørge for at det lønner seg å velge grønne byggløsninger. Kommunalbankens rabatt til grønne bygg er i dag på 0,1 prosent – denne bør tredobles.

Økt bruk av tre i bygg reduserer ikke bare dagens klimagassutslipp vesentlig, men bidrar også til å binde karbon i lang tid. De delene som ikke kan gjenbrukes eller gjenvinnes når byggets levetid er over, benyttes som bioenergi.

‐  Når vi på toppen av det hele kan bidra til å bygge ny grønn industri ved å være klimavennlige er det all grunn til å få opp tempoet i et slikt grønt skifte i byggsektoren, sier Lahnstein.