Gjødsling fremdeles lønnsomt
Skogfondsordning og tilskudd gjør at skogeier kun betaler 20 prosent av kostnaden for å gjødsle egen skog.
Gjødsling av skog med nitrogen er et at de mest lønnsomme tiltakene inne skogbruket i dag. Staten bidrar fremdeles med 40 prosent tilskudd til gjødsling, og i tillegg kan skogeiere benytte skogfond med skattefordel til å gjødsle. Det gjør at skogeiers egenandel blir cirka bare 20 prosent av totalkostnadene skriver Viken Skog i en pressemelding.
Gjødsling gir en økt tilvekst i 8-10 år, noe som gir 1-2 kubikk ekstra volum per dekar.
Ved optimalt skogstell, alder og bonitet kan avkastningen ved å gjødsle være opp mot 45 prosent.
Selve helikoptergjødslingen starter når trærnes vekstsesong er i gang, i midten av juni og ut august.
Det var sommeren 2016 at landbruksdepartementet innførte tilskudd til bruk av helikopter for å få gjødslet mer skog i Norge. Omfanget har økt betraktelig og i 2016 ble det gjødslet i overkant av 84.000 dekar i følge Nibio.
I statsbudsjettet for 2018 er det bevilget til sammen 33 mill. kroner til klimatiltak i skog, skoggjødsling og tettere planting. I tillegg er det noe overførbare midler fra 2017.
Frist for skogeier til å levere refusjonskrav og tilskuddssøknad til kommunen er 15. september. Det er et krav at at gjødslingen utføres slik at den ikke påvirker verdifulle miljøforekomster i nærheten av de gjødslede arealene.
Les mer om retningslinjer, miljøkrav og søknadsprosedyre hos Landbruksdirektoratet.
Det er ikke like lønnsomt å gjødsle alle bestand. Noen bestand har allerede så god nitrogentilgang at de ikke får økt tilveksten av ytterliggere nitrogentilførsel. På de laveste bonitetene blir tilvekstøkningen for liten til at det i noe særlig grad er lønnsomt.
I all hovedsak, er det lønnsomt å gjødsle all skog på middels og god bonitet som skal avvirkes om 8-12 år.