Skrantesjuka hos hjortevilt
Temaet skrantesjuke eller CWD (Chronic Wasting Disease) har opptatt mange i vinteren som har gått. Etter at den første villreinsimla ble funnet døende i 2016, og årsaken ble klar, tok myndighetene kraftig lut i bruk […]
Da man fant ut at det var skrantesjuke villreinsimla døde av, gikk alarmen. Det ble bestemt at all fôring av hjortevilt, og all bruk av saltstein skulle forbys. Alt fallvilt skulle undersøkes for CWD, og det kanskje mest oppsiktsvekkende – et helt villreinområde (Nordfjella sone 1) skulle tømmes for villrein.
Ute i distriktene er det Mattilsynet som har organisert innsamlingen av prøver, og status pr. midten av april er at det er tatt i alt 40 920 CWD-prøver, og av disse er 22 prøver positive. Det er funnet CWD hos 20 villrein, en hjort og en elg i Norge. I tillegg er det ifølge regionkoordinator Harald Øverby i Mattilsynet region øst, funnet CWD på en elg i Finland.
Fallvilt har det vært mye av i vinter – først og fremst rådyr og hjort, og disse skal rutinemessig ha blitt undersøkt for CWD ved at det skal ha blitt tatt prøver av dyrenes hjernemasse og lymfeknuter.
Arbeidet med fallvilt når det gjelder CWD, forløp uten de store overskriftene i mediene. Den store oppmerksomheten fikk temaet da det ble bestemt at all villrein i et villreinområde (Nordfjella sone 1) skulle raderes helt ut, at dette skulle være gjort innen 1. mai i år, og at området deretter skulle ligge brakk i minst fem år før en skulle innføre nye dyr fra en frisk stamme.
Nordfjella sone 1 er en del av fjellmassivet som grovt sett avgrenses av riksveiene 50 Hol-Aurland i sør-sørvest og 52 Hemsedalsfjellet i nordøst, av riksvei 7 Gol-Hol i sørøst og Aurlandsfjorden/Sognefjorden/Lærdalsfjorden i nordvest. Innenfor dette området var det en stamme på ca. 2 000 dyr, som, alle disse skulle utraderes etter at det først ble gitt romslige kvoter og felt mellom 500 og 600 villrein i forbindelse med fjorårets jakt.
- november satte Statens Naturoppsyn inn sitt apparat for å ta resten. Det aller meste var gjort mot slutten av februar, men fram mot 1. mai pågår en rensk for om mulig å finne slengere som ikke ble funnet i vinter.
Pr. 11. april var det tatt ut i alt 1 425 dyr i i forbindelse med det statlige uttaket av villrein i Nordfjella sone 1. Veterinærinstituttet har i hele vinter hatt hendene fulle med å analysere prøvene av de felte dyrene. I samtlige av de 20 påtrufne tilfellene ble smitten påtruffet i lymfeknutene, som er de stedene i en kropp der smitte først blir funnet.
Uten å ha noe som helst ønske om å bagatellisere, tror man derfor at man ligger i en tidlig fase når det gjelder å få stoppet videre spredning. Marerittet er – ifølge viltmyndigheter, SNO og Mattilsynet, om smitten skulle klare å komme seg videre sørover og inn i Hardangerviddastammen eller nordover til 200 000 tamrein i Finnmark.
Kilder:
Veterinærinstituttet, Mattilsynet og Hjortevilt.no