Grønn omstilling handler om å endre dagens fossilavhengige samfunn til et samfunn der biomasse og fornybare materialer brukes i et kretsløp for å framstille produkter, energi og brensel. Denne endringen er nødvendig for å takle fremtidens samfunnsutfordringer sånn som miljø- og klimaendringer og tap av biologisk mangfold.

En omstilling av vårt nåværende økonomiske system krever innovasjon og kunnskap. En grønn omstilling vil også kreve endringer i våre vaner, verdier og et nytt sett å tenke på. Og ikke minst krever det samarbeid på tvers av ulike sektorer, som for eksempel mellom næringsliv, myndigheter, forskning og sivilsamfunnet.

Grønn omstilling utvikler også nye begrep som tas i bruk i politikken og dagliglivet. Et av disse begrepene er «økosystemtjenester» som først ble lansert på begynnelsen av 1980-tallet. Begrepet fikk virkelig fotfeste på begynnelsen av 2000-tallet da FN utviklet et rammeverk for hvordan man kan verdsette tjenestene vi får fra økosystemene, for hjelpe beslutningstagere og forvaltere i sitt arbeid.

Økosystemtjenester er et samlebegrep over alle de grunnleggende goder og tjenester økosystemene forsyner oss med. Disse tjenestene blir ofte delt opp i fire kategorier:

1. Forsyningstjenester, eksempelvis mat, vann og brensel.
2. Reguleringstjenester, eksempelvis vannrensning, luftrensing og pollinering.
3. Kulturelle tjenester, eksempelvis friluftsliv og turisme.
4. Støttende tjenester, eksempelvis primærproduksjon og resirkulering av næringsstoffer.

Indre Skandinavia er dekket av skog, og disser skogsområdene har et stort potensiale til å levere biomasse. Dette innebærer også en økende bruk av skogen som råvareprodusent. Dermed øker også risikoen for konflikter med andre interesser.

Skoglandskapet er anvendelig for mange ulike interesser og mange ulike næringer. Foruten den åpenbare produksjonen av tømmer og fiber, har skogen en natur- og kulturarvsverdi, og kan brukes til helse, friluftsliv, turisme/opplevelsesnæringer, bær, sopp, lav, jakt og fiske. Disse ulike interessene kommer ofte i konflikt med hverandre. For eksempel skog for tømmerproduksjon og produksjon av store elgbestander til jakt, hvor store elgbestander også skader skogen på vinterbeiteområder.

For å utvikle ulike verdikjeder samtidig, og dermed kunne oppnå en optimal utnyttelse av alle skogens ressurser samtidig som vi ivaretar økologiske og sosiale forhold (slik som natur- og kulturarv), trenger vi å systematisere kunnskapen om de ulike verdiene, og vi trenger å utvikle innovative verktøy og metoder for en grønn omstilling i skogen.

Innovasjon for grønn omstilling i skogen. Logo.

Høgskolen i Innlandet har, sammen med Karlstads universitet, tatt initiativ til et grenseoverskridende prosjekt som har som formål å øke kunnskapen om innovasjon hos høgskoler, foretak og lokalsamfunnet i Indre Skandinavia. Dette skal gjøres gjennom grønn omstilling med skogen som felles ressurs, og har som mål å styrke regionens attraktivitet og å skape nye arbeidsplasser med fokus på en bærekraftig utnyttelse av regionens skoglandskap. Det skal utvikles forretningsmodeller som også ser verdiene mellom trærne, og som kan gi økt mulighet for lokalbefolkningen til å leve og arbeide i regionen, og å gjøre den mer attraktiv for besøkende og turister.

Interregionalt samarbeid Sverige – Norge. Logo.