De to møttes i debatten «Grønn innovasjon i global konkurranse», og Veum fikk en konkret invitasjon til et oppfølgingsmøte av ministeren.

– Det er veldig positivt at ministeren tar oss på ordet. Dette ble en god start på uka, sa Veum, etter seminaret som trakk fullt hus til Cafe Victor helt i starten av Arendalsuka,  som har etablert seg som Norges viktigste politikermøteplass.

– Vi må bort fra rapporttyranniet og få i gang noen faktiske tiltak. Vi har ikke hatt et eneste oppfølgingsmøte etter at Skog22 rapporten ble lansert. Vi trenger ikke flere rapporter, vi trenger konkret handling, sa Veum, tydelig oppgitt, under debatten.

Han understreket at det er avgjørende med bedre samvirke mellom staten og de private interessene for å få til utvikling av grønn innovasjon, og viste til Finland der skogindustrien har faste møtetider hos beslutningstakerne.

Næringsministeren var ikke vanskelig å be, og inviterte Veum til å komme med forslag på tid og sted.

– Jeg er helt enig i at vi kan bli bedre på samhandling, og at det viktigste tross alt er å følge opp det vi har fått frem gjennom rapportene. Vi kan se til finnene – skogen er deres olje og gass. Vi er ikke helt der ennå, men vi kan bli bedre, understreket Røe Isaksen.

Stortingsrepresentant, og andre nestleder i næringskomiteen, Terje Aasland (Ap), som satt i regjering da Skog 22-rapporten ble initiert, var også enig i at rapporten må følges opp. Han pekte på at skognæringen fremstår mer samlet enn før rapporten ble utarbeidet. Han understreket også at vi har behov for industriforståelse i samfunnet. Her var også Olaf Brastad, seniorrådgiver i Bellona, klar.

– Vi har en manglende material- og produksjonsforståelse i samfunnet vårt. Mange har den innstillingen av det vi forbruker kommer med storken. Det er viktig at folk forstår at vi må produsere for å forbruke. Jeg er også enig i at vi må hugge skog, men som representant for Bellona er jeg opptatt av måten skogen blir hugget på, at det gjøres riktig, sa Brastad.

Veum sa seg enig i at skogsdriften må være bærekraftig, men understreket også at biomateriale må til for å nå miljømålene. For at produksjonen skal tilsvare etterspørselen på tømmer, må infrastrukturen styrkes og restriksjonsnivåene må ikke ta overhånd, understreket han.

– Industrien trenger tømmer nå, og faktum er at så å si 100 prosent av det produktive norske skogarealet er sertifisert av tredjepart, sa Veum.

Lars Sperre fra Norske Skog deltok også i debatten. Han var også opptatt av utfordringene med å få tak i tømmer.

– Realiteten er at utfordringene med å få tak i tømmer er det største problemet til Norske Skog i dag. Politikerne må ta tak i industrien, og løfte næringen. Vi kan fortsatt ha landbrukspreg på skogsdriften i Norge, men vi må ha større enheter, sa Sperre.

Erik Larnøy, avdelingsleder i NIBIO og Anne Kjersti Fahlvik fra Forskningsrådet, snakket om forskning og innovasjon innen skognæringen. Fahlvik oppfordret næringen ti lå bli mer offensive i bruken av de virkemidlene som finnes.

Dag Arthur Aasbø, direktør for Organisasjon og samfunnskontakt i Borregaard, understreket at det er viktig med støtte under hele prosessen når det gjelder innovasjon og utvikling av nye produkter.

– I Borregaard satser vi mye på forskning og utvikling av nye produkter. Vi har erfart at den mest utfordrende fasen gjerne er kommersialiseringsfasen. Det er viktig med støtte hele veien fra innovasjon til kommersialisering, sa Aasbø.

Risikoavlastning ble nevnt i flere av innleggene, og ordstyrer Carsten Dybevig, kommunikasjonsdirektør i Norske Skog, oppsummerte debatten slik:

– Vi etterlyser økt samhandling mellom politikere og næring, og vi må sette fokus på økt risikoavlastning, økt industrialisering og bedre infrastruktur.