Det er registrert 1929 branner i inn- og utmark i år. Bare i juli brant det 809 ganger. Det viser oppdaterte tall fra DSB (direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap).

‐ På et tidspunkt i sommer var samtlige 22 brannhelikopter i aksjon på en gang. Årets sommer har bydd på den mest ekstreme skogbrannfaren vi har sett noen sinne, sier Hans Kristian Madsen, fungerende seksjonssjef for brann- og redning i DSB til Magasinet Skog.

Han vil heller ikke avblåse skogbrannsesongen helt ennå, selv om vi har opplevd noen dager med regn.

‐  Vi ser at det er mye tørkeskadet vegetasjon fra sommeren. Dersom vi får en ny tørkeperiode nå, kan vi risikere at skogbrannfaren blusser opp igjen. Vi har fortsatt helikoptre i beredskap. Værmeldingene for store deler av landet viser at vi går inn i en periode med opptil 20 grader og kanskje ti dager sammenhengende uten regn. Derfor er vi beredt. Det vil likevel ikke bli som på samme måte som i sommer, sier Madsen.

Han viser til at årets sommer har vært ekstremt hektisk for skogbrannberedskapen.

– Vi er nesten oppe i tre ganger så mange skogbranner i 2018, som i fjor. Strategien vi la tidlig i sommer viste seg heldigvis å fungere ganske bra, sier Madsen og viser til et godt samarbeid mellom brann og redningsvesenet, og hele kjeden av beredskap støttet av sivilforsvaret på bakken, helikoptre i lufta og frivillige som skogeiere og bønder.

Sesongen ble raskt hektisk i år, med tanke på at vi gikk fort fra vinter til vår, og skogbrannfaren startet allerede i mai.

‐ Så gikk det slag i slag. Varmen fortsatte og vi beveget oss hele veien oppover skalaen. I juli opplevde vi den mest ekstreme skogbrannfaren vi har hatt noen sinne, oppsummerer Madsen.

Han legger til at en formidabel innsats både på bakken og fra helikoptrene fungerte godt, og gav resultater denne gangen.

‐ Vi opplevde mange branner samtidig, opptil 100 branner, og hadde rekordmange helikoptre i beredskap. Noen timer i midten av juli var alle sammen i lufta for å slokke samtidig. Heldigvis har strategien vår med å gå raskt inn for å slukke gitt gode resultater, samtidig er det viktig å være klar over at vi så langt har hatt marginene med oss. Det har vært lite vind, sier Madsen.

‐ Det var en periode i sommer der beredskapen i Norge var i gang med å slokke her, men vi hadde samtidig kapasitet til å bistå med helikoptre for slokking i Sverige. Det var mulig for oss å frigjøre ti helikoptre da det var som mest prekært i Sverige. I tillegg var bakkemannskap i Trøndelag over i Jämtland for å bistå under den store brannen i Fågelsjø.

Totalt 31 960 dekar skog og utmark har brent så langt i år, og av dette var 19 576 dekar produktiv skog, i følge foreløpige tall fra DSB. Til sammenligning kan Myndigheten for samhällsskydd och beredskap i Sverige opplyse at det der har gått med 250 000 dekar skog og utmark.

I Sverige får skogeiere som er berørt av sommerens skogbranner 110 millioner kroner i ekstraordinær støtte. Det meldte landsbygdsmininster Sven-Erik Bucht tidlig denne uken.

‐  Støtten er viktig for Sveriges skogseiere og for samfunnet generelt. Mange enkeltpersoner er hardt berørt og nå handler det om å minimere skadene. Blant annet handler det om å ta vare på brannskadet virke og unngå spredning av innsekter, sier Sven Erik Hammar, leder i LRF Skogsägarne i en pressemelding.

Skogbrand Forsikring melder at de mottar løpende nye meldinger om skogbranner som skal takseres og erstattes. Per 15. august er det mottatt cirka 70 skogbrannskader. Det er for tidlig å vurdere erstatningsomfanget fordi få branner foreløpig er taksert. I tillegg til erstatning for brannskader, dekker også forsikringen kostnader til pålagt vakthold etter brann. For mange skogeiere kan denne kostnaden raskt overstige erstatningskostnaden for selve skaden.