Du er på tur i skogen og etter å ha gått et stykke innover på stien åpner landskapet seg. Sola varmer i ansiktet, og du setter deg på en av de mange trestubbene for å spise matpakka. Men du liker egentlig ikke at det hogges. Du har tross alt lært at vi må stoppe avskogingen, og du husker godt det de sa om regnskogen på tv-en.

Den siste tiden har du også kunnet lese at vi har regnskog i Norge, og det er skapt et inntrykk av at det haster med å redde de siste restene av det som kalles «norsk regnskog». Det er lettvint for verneforkjemperne å bruke regnskogsbegrepet for å skape økt engasjementet rundt vern av skog i Norge. Det er imidlertid helt feil å sammenlikne dette med vern av tropisk regnskog.

Det vi ofte glemmer er at den boreale barskogen i Norge er et ungt økosystem som består av de artene som har klart å spre seg hit etter siste istid. Artene er robuste da de må tåle kalde vintre og hyppige forstyrrelser som skogbrann, vindfelling og insektsangrep. Faktisk er det bare tre av de cirka 26 000 artene som lever i norske skoger som til nå ikke er funnet andre steder enn i Norge.

I den tropiske regnskogen har miljøet vært stabilt over svært lang tid. Det gir gode forhold for at det dannes nye arter, og det blir et unikt og veldig rikt artsmangfold. Flere arter finnes dessuten bare innenfor svært små geografiske områder. Når større arealer med tropisk regnskog snauhogges, betyr det derfor ofte avskoging og varig tap av leveområder for arter.

I boreal barskog kan man derimot hogge og plante ny skog, som etter noe tid igjen vil bli til viktige leveområde for mange arter. Dette er den boreale barskogens store fordel, at den kan brukes til å erstatte fossile ressurser samtidig som artsmangfoldet ivaretas over tid.

Det mange kanskje ikke vet er at norske skogeiere bidrar til å verne områder med viktige kvaliteter for biologisk mangfold gjennom ordningen med frivillig vern. I januar hadde vi vernet 4,6 prosent av skogarealet.

I debatten om skogvern her hjemme synes man å glemme alle de andre miljøhensynene skogbruket tar – på hele skogarealet. Praktisk talt alt tømmer som hogges i Norge er miljøsertifisert, og skogbruket kartlegger og tar vare på arealer som er viktige for sjeldne arter. I tillegg tar hogstmaskinførerne vare på kantsoner langs vann og elver, og de setter alltid igjen noen trær på hogstflata som skal få lov til å vokse helt til de dør naturlig (livsløpstrær). Samlet utgjør alle hensynene ca. 10 prosent av skogarealet.

Skogbrukets miljøtiltak virker. Landsskogtakseringen viser at vi har en økning i så å si alle viktige leveområder for truede og sjeldne arter.  Det blir mer gammel skog, døde trær, store trær og løvskog.

Så neste gang du går på tur og ser et hogstfelt, kan du tenke på hvilken fantastisk, fornybar ressurs den norske skogen er – og du kan også være trygg på at skogbruket i Norge drives på en bærekraftig måte.

Hans Asbjørn Sørlie

rådgiver, Norges Skogeierforbund