– Jeg tenker at jeg valgte riktig den gangen. Ofte rusler jeg en rask tur igjennom skogen her for å høre om tiuren spiller. Helt siden jeg var liten gutt har denne delen av skogen vært et yndet sted for skogsfugl, og de gangene faren min ville hugge her sa jeg alltid nei, forteller skogeier Terje Graver idet han rusler mellom gammel furutrær, rotvelter og døde stammer langs mosebunnen.

For fem år siden bestemte Graver seg for å verne i underkant av 700 mål produktiv skog, og å la deler av skogen bli en del av Flaaten naturreservat i Notodden kommune. Naturreservatet har fire grunneiere og dekker i underkant av 3000 mål. Området ble oppgradert til å ha nasjonal verneverdi da Graver inkluderte deler av skogen sin i eksisterende verneområde. Vernet skjedde gjennom ordningen frivillig vern, og selv om Graver instinktivt fikk piggene ut den gangen han ble forespurt om å bli med på ordningen, ser han tilbake på valget med gode følelser i dag.

– Deler av skogen min ville jeg nok uansett ikke hugget i, mye på grunn av skogsfugllivet og minnene her helt fra jeg var liten. Det er litt Fønhus over denne skogen. Mitt livs første tiurspill hørte jeg her. Det å ha en tiurleik i skogen er et adelsmerke for en skogbruker, sier Graver, som også vurderte omløpstid, bonitet og kvalitet på skogen før han tok valget om vern.

– Det var viktig at dette ikke ville bli et økonomisk tapsprosjekt for familien, sier Graver, som lever av å drive skog og gård.

Lever av gården og skogen

På gården i Notodden dyrker han solbær og selger juletrær. I tillegg driver han med vedproduksjon i høyt tempo i vinterkulden. Han jakter også mye i egen skog. Skogen, som måler cirka 9000 mål, kjenner han som sin egen bukselomme. Han utfører skogstell og skjøtsel for egen maskin. Derfor satt avgjørelsen langt inne før han bestemte seg for å verne skog for all fremtid. Dårlige tømmerpriser, middels bonitet på teigene og muligheten for en grei erstatning gjorde likevel at han måtte se grundig på forslaget. Til slutt landet han på at det var lurt å verne.

– Det å være skogeier er vel den enkleste yrkestittel jeg vet om. En må ikke kunne noe om skog. Det eneste en bør kunne er å bruke pengene som skogen kaster av seg. Drifta av skogen kan i sin helhet settes bort til proffe folk. Jeg har drevet etter prinsippet at forstmannens ansvar er å påse at jeg ikke gjør noe i skogen, eller unnlater å gjøre noe, der resultatet blir kostbart for mine etterkommere, sier Graver. Alt jeg har gjort i skogen, har selvfølgelig hatt et privat økonomisk mål, eller mål som gagner viltet og min jaktinteresse. Min sønn er neste generasjon. Vi satte opp et regnestykke for både vern og hogst, og fant ut at frivillig vern var et godt alternativ til tømmerproduksjon i området, samtidig som vi ville ha et flott område med skog som det ikke er drevet hogst i på minst 60 år, sier Graver og setter seg ned på en rotvelte.

Ida Aarø er rådgiver i Norges Skogeierforbund.

Kan være lønnsomt

Ida Aarø er rådgiver i Norges Skogeierforbund, og jobber med frivillig vern-ordningen. Hun forteller at mange norske skogeiere opplever situasjonen omtrent som Terje Graver.

– For mange skogeiere kan frivillig vern den mest lønnsomme løsningen med tanke på at skogen kanskje har lav økonomisk verdi. I områder med store naturverdier vil det i tillegg være vanskelig å få solgt tømmeret til sertifiserte tømmerkjøpere. Dersom man i stedet verner skogen kan man få erstatning for tømmer man likevel ikke kunne hogd, sier Aarø.

Selve ordningen med frivillig vern ble lansert i 2000 av Norges Skogeierforbund. Målet var å finne en løsning for å dempe konfliktnivået mellom skogeiere og vernemyndigheter i fremtidige verneprosesser.

– I 2003 startet et pilotprosjekt for å legge til rette for at skogeiere som ønsket det kunne selge vern av skogen sin som produkt til myndighetene, og å teste ut hvordan miljøforvaltningen og skogeierorganisasjonene i samarbeid kunne gjennomføre frivillig vern. I 2005 ble de første reservatene vedtatt gjennom ordningen. Siden den tid har vern av privateid skog kun foregått gjennom denne ordningen. Hittil har over 2000 skogeiere vernet skog frivillig, forteller Aarø.

Arbeidsformen har medført lavt konfliktnivå mellom skogeiere og vernemyndigheter, og verneprosessene går vesentlig fortere.

– I tillegg går en langt høyere andel av bevilgningene til skogvern til erstatningsutbetalinger enn før. Man får altså vernet mer skog for pengene enn det man fikk i de myndighetsstyrte verneprosessene, forteller Aarø.

Det er viktig for Skogeierforbundet å ivareta skogeier i verneprosessen, og skogeierorganisasjonene tilbyr kostnadsfri bistand til alle skogeiere som ønsker å utrede vern.

– Vi jobber for at vern av privateid skog skal gjennomføres frivillig og at skogeier skal sitte igjen med en god økonomisk kompensasjon. Erstatningssummen er skattefri og skal være på et nivå som gjør det mulig å kjøpe tilsvarende skog et annet sted, sier Aarø.

Skogeier får være med å sette vernegrensene når et verneforslag utarbeides, opplyser Ida Aarø i Norges Skogeierforbund. Her i samtale med Terje Graver.

God løsning for begge parter

Graver forteller at han hadde en god dialog med vernemyndighetene, da hans skog ble lagt ut til frivillig vern. Summen han ble tilbudt for skogen holder han for seg selv, men han sier at han er ganske sikker på at utfallet har vært lønnsomt for hans del, også med tanke på dagens tømmerpriser. Aarø understreker at kompensasjonen som beregnes baseres på verdien av å drive skogbruk i området. Eiendoms-, jakt-, fiske-, og beiteretten beholdes av grunneier og erstattes ikke. Nivået på erstatningen avhenger av variabler som tømmerpris, alder på skogen, sortimentsfordeling, volum, tilvekst, bonitet og driftspris.

– Derfor er det vanskelig å anslå erstatningen en skogeier vil få før vi har gjort en nøye vurdering, men vi forsøker alltid å gjøre vårt for å sikre at dette blir en god avtale for skogeier, sier Aarø. Dersom skogeier likevel ikke er fornøyd med erstatningsbeløpet, kan hun eller han når som helst trekke seg fra verneprosessen. Dette er en sentral del av ordningen.

Færre konflikter

Målet med frivillig vern er blant annet et lavere konfliktnivå i vernesakene, og myndighetene og politikerne har i stor grad vært positive til ordningen. Per desember 2018 er 4,7 prosent av skogarealet i Norge vernet, men Stortinget har vedtatt en målsetning om at 10 prosent av skogen i Norge skal vernes på sikt. Stortinget har også lagt vekt på at dette ikke skal gå på bekostning av avvirkningen og skognæringens mulighet til å delta i det grønne skiftet.

– For å få til dette må det jobbes med å finne verneverdige områder som har lav økonomisk avkastning, sier Aarø.

– Det er særlig skog med viktige miljø- og naturkvaliteter for sjeldne og truete arter som er verneverdig, men avhengig av boniteten vil gammel skog i seg selv være verneverdig dersom den er av en viss størrelse, forteller Aarø. Eiendommer med nøkkelbiotoper, arter og naturtyper på rødlista, prioriterte arter og utvalgte naturtyper har særlig verneverdi. Utfordringene oppstår gjerne dersom slike funn gjøres på eiendommer der skogeier ikke har et ønske om vern. Nylig opplevde flere skogeiere i Tjåga i Notodden kommune at skogene deres ble kartlagt for verneverdier av naturvernere uten at de ble varslet på forhånd. Der føler flere av skogeierne seg utsatt for press om å tilby arealer til vern.

– Utfordringen oppstår når skogeiere ønsker å drive skogen, men det blir satt i gang kartlegging av verneverdier på området deres uten at de har samtykket til dette. Denne fremgangsmåten undergraver frivilligheten i ordningen, og kan gi motsatt effekt enn hva kartleggeren ønsker å oppnå. Vi oppfordrer til god dialog mellom naturvernere, vernemyndigheter og skogeiere i områder som kan være aktuelle for vern, sier Aarø. Skogbruket har også andre virkemidler for å ta hensyn til artsmangfoldet, og det er viktig å ha respekt for skogeiere som takker nei til vern.

Vil helst drive skogbruk

Også Graver eier skog i det konfliktfylte Tjåga-området, men forteller at det for hans del er snakk om en bratt li som er tungdrevet. – I så måte kan den gjerne vernes forutsatt akseptable betingelser, sier han.

På spørsmål om han anbefaler andre skogeiere å vurdere frivillig vern av egen skog, drar han litt på det.

– Jeg kan anbefale alle skogeiere å regne på det, og å være bevisste på muligheten. Rent prinsipielt synes jeg det er spesielt at det skal være mer attraktivt å selge skogen til vern enn å drive skogbruk. Skogen blir en betraktningsskog, sier han.

Tilbake i skogen på Notodden har Graver tatt oss med til en annen teig som ikke er vernet. Her er det tynnet og drevet nitidig skogpleie. Furustammene står rette og ranke.

– Jeg husker da jeg gikk her som guttunge, da rakk de meg bare hit, sier han og peker nede på hofta.

– Om noen år er området hogstklart, sier han og skuer med glede utover framtidsskogen.