Brevet ble overlevert til lederen av næringskomiteen, Geir Pollestad (Sp) i går. Pollestad understreket at aktiv bruk av skogen er en del av klimaløsningen. Det er potensial for å binde enorme mengder CO2 i skogen, hvis vi fører en aktiv skogpolitikk, sa Pollestad.

Erik Lahnstein, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund, viste til at det er faglig belegg for at aktivt skogbruk er bra.

Brevet er en reaksjon på at flere av miljøorganisasjonene har foreslått for Stortinget at flere klimabegrunnede skogtiltak reduseres eller fjernes helt i statsbudsjettet for 2017. I stedet foreslår de å satse på utsatt hogst, lukket hogst og vern av skog.

Skogeierforbundet viser til at vi ikke kommer utenom økt bruk av skogen dersom vi skal nå 2-gradersmålet. Alle de scenarier som FNs klimapanel baserer seg på, forutsetter økt hogst og økt bruk av biomasse globalt. Avvirkningen er forutsatt å øke med 51-200% i scenariene som klimapanelet utarbeidet i sin femte rapport. Bruken av moderne bioenergi må minst 5-dobles for å nå 2-gradersmålet.

I klimaforlikene på Stortinget i 2008 og 2012 er det vedtatt mål for klimapolitikken og tiltak for hvordan vi kan nå målene. Alle partiene, med unntak av Fremskrittspartiet, har stått bak forlikene. Klimatiltakene som er satt i gang i skogen er en oppfølging av klimaforliket.

Miljødirektoratet utredet forskjellige skogtiltak i «Klimakur 2020». I etterkant av dette er det også gjort ytterligere utredninger om hvordan skog og skogressursene bør forvaltes i et klimaperspektiv. Gjødlsing og planting av skog på nye arealer vurderes som gode klimatiltak med akseptable konsekvenser for naturmangfold. Økt plantetetthet og foredling av plantematerialet kan også bidra til å øke CO2-bindingen betraktelig. Utredningene viser også at for klimaet er det bedre med aktivt bruk av skogen enn med vern.