Alle har en ressurs de kan selge - Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Alle har en ressurs de kan selge

Koronaviruset fikk mange ut på tur i skogen. Det har Rolf Magnus tjent godt på. – Du trenger ikke Vøringsfossen for å tjene penger, sier han.

Av: Roar Ree Kirkevold
access_time Publisert

Rolf Magnus Grenberg fra Åsnes Finnskog i Innlandet kjører den spesiallagde og tøffe fiskebåten sin inn i mudderet på stranden. Med seg har han en tysk filmprodusent som lager reportasjer til internasjonale fiskemedier. Journalisten med hvite joggesko bæres i land. Vi er ved et helt vanlig vann i et helt vanlig landskap. Hva får folk til å betale for slikt?

– Det utenlandske markedet er så stort. Mange har kun fisket i urbane strøk, så det vi kaller en «helt vanlig innsjø, er eksotisk for dem som aldri har vært utenfor 4G-dekningen, og for alle som vil fiske etter nye arter, sier 25-åringen som er utdannet fiskeguide i Sverige. I Europa er sportsfiske en stor sport og idrett for barn, ungdommer og familier.

Fra bleiestadiet var han med pappa Rune på fisketurer på Finnskogen. Først utstyrt kun med dupp fordi kroken var så skarp. Som 11-åring fikk han storgjedda på 12,4 kilo. Faren måtte holde han fast så gjedda ikke fikk vippet den lille gutten over båtripa. Etter det var han «hekta», for å si det slik.

Rolf Magnus Grenberg har slått seg opp på skogsturisme. Foto: Explore Finnsksogen.

Friluftsliv

Fordi du er skogeier, skal dette ikke handle bare om salg av gjeddefiske til betalingsvillige europeere.

– Jeg selger deg gjedda du kan vise frem på telefonen på julebordet, sier Rolf Magnus. Da koronaviruset stengte grensene, tilpasset Rolf Magnus seg raskt. Generelt mener han at nordmenn ikke vil betale for opplevelser de mener de kan fikse selv. Men plutselig kom nye grupper av folk ut på turer i skog og mark. De hadde ofte verken utstyr eller kunnskap, bare lyst til å gjøre noe sammen med familien.

– Da lagde vi andre produkter, som kanoutleie, fiske for en dag eller overnatting i en lavvo på en bitteliten øy i en innsjø i nærheten. Alt er forberedt av Rolf Magnus. Til og med maten er lokal (i hvert fall gåsa eller elgen i woken), for når det mørkner og Rolf Magnus lager mat på bålpannen, så blir dette til et minne for livet uansett vær.

– Det er viktig å bruke lokale råvarer og gjøre alt skikkelig. Jeg skal kun ha fornøyde kunder, så jeg er nøye med detaljene. Jeg «signerer» ikke noe som ikke er bærekraftig og som jeg ikke kan gå god for, sier han bestemt. Som guide må han ha «hard skills» og «soft skills». Det første er kunnskap om det han tilbyr som fiske inkludert lokalkunnskap om hvor fisken står. Du må selge den ressursen du faktisk har. Folk må føle at de får valuta for pengene. «Soft skills» er menneskekunnskapen. Du må forstå gjestene, og hva de egentlig vil ha.

Tusen muligheter

– Jeg skal våge påstanden om at hvis du har en skog, så skal jeg finne en ressurs du kan selge. Du trenger ikke å ha Vøringsfossen, for det finnes folk som synes totalt mørke netter eller komplett stillhet er nytt og eksotisk. Skogeierne tar det som selvfølgeligheter, men tenk nytt, hevder han. Har du en sidebygning eller ei tømmerkoie, så kan den kanskje leies ut sammen med en liten robåt og eventuelt preparert fiskeutstyr. Eller hva med beversafari, overlevelsesturer eller sanketurer hvor dere plukker sopp eller bær? Her er det tusen muligheter for skogeiere i hele landet. Hva med laftekurs, hvor du og gjestene hogger, barker og bygger noe enkelt?

Rolf Magnus Grenberg mener at dersom du har skog, så har du en resurs du kan selge. Ting du tar som selvfølgeligheter, finner andre eksotisk. Foto: Roar Ree Kirkevold

Kanskje naboen blir med?

Rolf Magnus Grenberg er nøye med at grunneierne alltid har gitt formell tillatelse. Du kan ikke drive turisme på annenmanns grunn uten det. I tillegg er tipset å gå sammen med naboene. Kan dere gjøre noe felles? Hvis en kan snekre, en selge og en fiske, har dere snart et lag. Hvis du har en tømmerkoie, og naboen kan lage lokal lefse, er det også supert. Hva med brødbaking i vedfyrt ovn etter en skikkelig skogtur med gode historier om det dere ser og om lokalmiljøet?

Sanking er i tiden som bare det, men folk har liten kunnskap. Rolf Magnus sier at den pågående pandemien har gjort at også nordmenn med stor betalingsvillighet har måttet oppholde seg i Norge.

– De stiller større krav, men hvis du kjenner nærmiljøet ditt godt, og er erfaren fisker, sanker eller jeger, kan dette være et spennende marked, sier han, og oppfordrer alle som vil tjene penger på skogen sin til både å gå sammen med naboene, og å benytte lokale fagfolk og næringer.

Lei en øy

En av de produktene som Rolf Magnus har hatt størst suksess med under pandemien, er utleie av en liten øy med båt, bålplass og overnatting i lavvo. Han kjører gjestene ut og lager treretters middag på bålet om kveldene. Så selger han tilleggstjenester av alle slag til de som ikke bare vil ha fred og ro.

– Jeg eier ikke skog eller øyer, men skogeierne har alltid tatt godt imot meg. De fleste synes det er bra å tjene litt på ressursene som ellers bare ligger der. Så lenge jeg oppfører meg skikkelig og rydder opp, er de fornøyde, sier han.

Bærekraft er viktig. Ha med i gjestekontraktene at gjedder over ti kilo skal slippes ut igjen. Da skjer to ting. Først kan du fiske gjedda flere ganger, pluss at du signaliserer at det finnes ti-kilos gjedder her.

Lokal skogturisme skal vise folk skogens uendelige muligheter uten at de forbrukes, sier han.

– Se skogen din med nye øyne, og selg det du kan tilby, sier Rolf Magnus Grenberg, og skyver båten ut i sivkanten. Nå skal de filme helt unikt abbor- og gjeddefiske i en helt vanlig liten innsjø på Finnskogen. Europeerne elsker det.

Se mer på: www.explorefinnskogen.com

Mange muligheter, men hardt arbeid

Koronapandemien har fått folk ut i nærmiljøet, så kanskje er tiden inne for flere inntekter fra utmarka i tillegg til tømmersalg. Men som alt nybrottsarbeid, krever det litt å få en ny business opp og gå.  

– Vi ser at koronarestriksjonene har fått mange folk ut i utmarka på en ny måte, sier Elin Kollerud. Hun er daglig leder i Utmarksforvaltning AS, et firma som nettopp er en pådriver for andre inntekter i tillegg til tømmer. Hun tror på mange måter at skogeiere med gode ideer kan ha sin mulighet nå. Men hun advarer samtidig mot å tro at for eksempel turisme er en lettvint vei til rikdom og suksess.

– Vi ser at de som virkelig har en interesse som de gjør til en næring, får det til hvis de tar noen riktige valg, hevder hun.

Elin Kollerud daglig leder i Utmarksforvaltning AS. Firmaet er en pådriver for andre inntekter i tillegg til tømmer.

Din trivsel

Utgangspunktet er at du må være bevisst på hva du selv kan trives med og har tid til. Ønsker du å være vertskap, eller vil du legge til rette for at gjestene skal klare seg selv, er helt sentrale spørsmål. Det ligger i kortene at du må velge utfra dine egne interesser og livssituasjon.

Etter det, bør du sjekke hvilke ressurser som finnes i skogen. Mulighetene er nærmest uendelige hvis du tenker annerledes. Tiurleik, sopp, bær, jakt, fiske, safari, turgåing, historiefortelling, overnatting, vannsport og matlaging av alle slag, er kun noen eksempler.

Enkel test

Elin Kollerud sier at du lett kan teste det produktet du tenker på. Legg ut invitasjon eller annonse på Facebook, Finn.no, Air B&B eller andre steder. Gjennomfør noen tester og form produktet utfra interesse og respons.

En av eierne av Utmarksforvaltning, Viken Skog, har ytret ønske om at det legges til rette for flere inntekter til skogeierne som vil satse.

– Vi er prosjektfinansiert, så vi jobber overordnet og nå søker vi om midler til å finne ut mer om bynære utmarksaktiviterer, forteller hun. De fleste som starter med slik drift, skaffer et nettverk, og søker råd hos fylkeskommunens etablerertjeneste, Innovasjon Norge eller andre instanser. Det finnes mange.

– Pandemien har fått mange ut i naturen, og de har mer tid og penger til slikt enn tidligere. Vi har fått øynene opp for nærmiljøet vårt, derfor gjelder det å smi mens jernet er varmt, tror Elin Kollerud.