Allemannsretten blir videreført i dagens form
Stortinget avviste med 87 mot 81 stemmer forslaget om å grunnlovsfeste allemannsretten. Det kreves to tredjedels flertall for at grunnloven skal endres.
Flertallet bestod av Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus.
– Det er usannsynlig at grunnlovfesting av allemannsretten ville fått noen reell betydning for friluftslivet, for eksempel når det gjelder risikoen for nedbygging, avstenging og privatisering av viktige friluftsarealer i pressområdene. Derimot ville en grunnlovsfesting kunne skapt en uklar grense mellom eiendomsretten og allemannsretten og begrenset muligheten for å ivareta sårbar natur. En velfungerende allemannsrett er svært viktig, men endring av lovhjemmelen for allemannsretten kunne ha gitt den motsatte effekten, sier Per Skorge, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.
Allemannsretten er allerede gjennom dagens regelverk finstemt opp mot menneskerettighetene og det vernet privat eiendom har etter både Grunnloven (§ 105) og menneskerettighetene (EMK P1-1).
– En endring av allemannsretten ville endret denne balansen og gjort rettstilstanden uklar. Det bør derfor være en høy terskel for å endre en rettstilstand som fungerer godt i dag, sier Skorge.
Allemannsretten er fra gammelt av en «uskyldig nyttesrett», det vil si rett til uskyldig ferdsel, opphold og høsting i naturen, forutsatt at det skjer hensynsfullt. Stortinget har i noen lover, særlig friluftsloven, valgt å gi allmennheten retter ut over dette, samtidig som lovverket også har mange regler som innskrenker allemannsretten.
– Et eksempel på innskrenkninger i allemannsretten er knyttet til natur og miljø. Vi ser et voksende behov for å regulere ferdsel for å ivareta sårbar natur, som allerede er grunnlovsfestet (§ 112). En grunnlovsfesting av allemannsretten vil likestilt verdien av allmenhetens ferdsel med vernet av miljø og natur, og gjøre det enda vanskeligere å løse slike konflikter, sier han.
– Den reelle trusselen mot utøvelse av allemannsretten i dag er utbyggingspress og annen privatisering av natur i pressområdene. Allemannsretten gjelder imidlertid i utmark, ikke på areal som er lovlig omdisponert og utbygd. En grunnlovfesting vil dermed ikke kunne hjelpe mot dette, avslutter Skorge.