Etter to uker med forhandlinger i Montreal i Canada har nesten alle verdens land kommet til enighet om en avtale som har som mål å stoppe og reversere naturtapet innen 2030. Avtalen inneholder fire overordnede mål og 23 konkrete delmål for å nå disse. Målene om å ta vare på og verne 30 prosent av naturen innen 2030, bevare vitale økosystemer som regnskog og våtmark, samt sikre urfolks rettigheter trekkes frem som de viktigste. Det var knyttet stor spenning til om man skulle få en juridisk forpliktende avtale, slik som Parisavtalen for klima, det lykkes man ikke med.

Store globale utfordringer

Naturpanelets rapport fra 2019 ligger til grunn for dette arbeidet. Rapporten viser at fordoblingen av verdens befolkning de siste 50 årene, det økte forbruket og produksjons- og forbruksmønstre som ikke er bærekraftige, har ført til et stort globalt press på naturen og det biologiske mangfoldet.

– Det er bra vi har fått enighet om en global avtale for ivaretagelse av natur. Vi mener samtidig at det er viktigere med treffsikre tiltak nasjonalt enn generelle prosenttall for bevaring og vern. Det er artene vi skal ivareta og ikke en teknisk måleinnretning, sier Per Skorge, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.

Ulik natur vil kreve ulike tiltak

Norges Skogeierforbund har i sitt innspill til ny global naturavtale pekt på at generelle krav knyttet til verneprosenter, restaurering, uønskede arter og virkemiddelbruk er lite målrettet når målet er å redusere den globale utryddelsen av arter. En global naturavtale må ta hensyn til at utfordringer og løsninger vil være ulike rundt i verden. Om målet er å stanse utryddelse mener vi man må sette søkelys på landenes ansvar for hindre global utryddelse av arter. Dette ansvaret bør innebære at landene må gjennomføre de tiltak som er nødvendige for å sikre overlevelse av arter som er vurdert til å være globalt utryddingstruet. Dette burde være landenes «ansvarsarter».

I avtalen er dette ansvaret bare omtalt overordnet, mens prosentmål for bevaring eller vern av 30 prosent av naturen løftes frem som et av de viktigste.

– Naturavtalen må gjennomføres på en klok måte. Det er derfor positivt at man i avtalen anerkjenner at det ikke bare er strengt vern, men også bærekraftig bruk som kan inngå i 30-prosentmålet, sier Skorge.

Positiv utvikling i norsk skog

Som et av få land i verden har så å si hele skogbruket i Norge vært miljøsertifisert i mer enn 20 år. Her stilles en rekke krav om hensyn til det biologiske mangfoldet. Vi har også et godt samarbeid med myndighetene om vern gjennom ordningen frivillig vern av skog.

– Vi ser at miljøtiltakene i skogen i Norge har virket. Landsskogtakseringen viser at vi de siste 20 årene har fått vesentlig mer av så å si alle viktige livsmiljøer for sjeldne og truede arter, vi har blant annet fått mer gamle, døde og grove trær i skogen, sier Skorge.