Gjødsling av skog som klimatiltak ble utredet i 2014. På bakgrunn av utredningen ble det etablert en tilskuddsordning for tiltaket i 2016. Ordningen har nå blitt evaluert, på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Det er Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) som har gjennomført evalueringen, der de har vurdert om det har kommet ny forskning om gjødslingens effekt på klima, naturmangfold og vannmiljø som burde få betydning for utformingen av ordningen. Også ytterligere forskningsmiljø (NMBU, NINA, NIVA og SLU) har vært koblet på arbeidet.

Fortsatt tydelig klimaeffekt

I utredningen fra 2014 beregnet man at gjødsling med 15 kg nitrogen per dekar 10 år før hogst vil gi en økning i stammetilvekst på ca 1,5 m³ per dekar. Det tilsvarer et økt netto opptak på omtrent 2,6 tonn CO₂, etter at utslipp knyttet til produksjon, transport og lystgass er regnet med. I tillegg kommer substitusjonseffekten den økte tømmermengden kan gi der trevirket erstatter fossile ressurser.

Ny litteratur viser at man nå i større grad kan konkludere med at gjødsling også har en positiv effekt på karbondynamikken i skogsjorda. Man vet imidlertid ikke nok om dette til å kunne kvantifisere denne effekten enda.

Akseptable effekter på naturmangfold og vannmiljø

I forbindelse med arbeidet med evalueringen, ble det bestilt en egen fagrapport fra NINA og NIBIO om effektene av gjødsling på naturmangfoldet i skogen. Der vurderer de at skoggjødsling kan gi endringer i artssammensetning- og diversitet på bestandsnivå, men at en engangsgjødsling sannsynligvis vil ha små og til dels reversible effekter. Forskerne viser til at det er lite forskning på dette fra Norge, og at litteratur på emnet fra andre land stort sett er basert på et annet gjødslingsregime enn det vi har i Norge og dermed bare til en viss grad relevant. Det etterspørres derfor mer forskning på emnet.

Gjødslingsordningen i Norge er underlagt strenge kriterier til hvor og hvor ofte/mye man kan gjødsle. Gitt dette, konkluderer man med at dagens omfang og innretning på nitrogengjødslingen ikke fremstår som noen umiddelbar fare for den økologiske tilstanden i den norske skogen.

Også for gjødslingens effekt på vannmiljø, konkluderes det med at det ikke er kommet ny forskning for endrer konklusjonene fra utredningen i 2014. Av hensyn til avrenning og påvirkning på vannmiljø, ble det i 2016 satt et tak for hvor stort areal som burde gjødsles innenfor en sone med angitte kommuner på sør- og østlandet (hensynssonen). Taket, som ble satt til 25 000 dekar over 5 år, anbefales videreført.

Tilskuddsordningen har hatt ønsket effekt

Før tilskuddet til gjødsling ble innført i 2016, var det årlige omfanget av gjødsling på ca. 7000 dekar. Dette arealet økte kraftig etter tilskuddet kom på plass. I perioden 2016-2020 ble det gjødslet 310 000 dekar skog, altså 62 000 dekar per år i gjennomsnitt. Dette gir et anslått årlig meropptak på 160 000 tonn CO₂.  Tilskuddsordningen har altså hatt en ønsket effekt og etatene vurderer at det er faglig grunnlag for å videreføre ordningen slik den er innrettet i dag.

Evalueringsrapporten kan du lese her.