Tekst: Guro Breck, Glommen Mjøsen Skog

På årsmøtet ble styreleder Heidi Hemstad, nestleder Rolf Th. Holm og øvrige styremedlemmer som hadde sagt ja til en ny periode gjenvalgt.

Møtet var preget av samhold, og samtidig vesentlig engasjement fra tillitsvalgte årsmøteutsendinger for å bidra til å utvikle Glommen Mjøsen Skog.

I sin gjennomgang av arbeidsåret la Heidi Hemstad vekt på framtidsutsikter og solid utvikling.

– Jeg har så mye jeg vil gi ros for, og vi har så mye å være stolte av. Jeg vil trekke fram måten administrasjonen, entreprenører, tillitsvalgte og andelseiere samlet har stått for en enorm kompetanseheving på ny PEFC Skogstandard. Vi har levert godt, og det er jeg skikkelig stolt av. Dette er vår samfunnskontrakt, sa Hemstad.

Hemstad trakk også fram bærekraftsarbeidet i Glommen Mjøsen Skog, der overordnede mål nå er operasjonalisert på en tydelig måte.

– Jeg er opptatt av hva vi får til sammen – i Glommen Mjøsen Skog regionalt, i Norges Skogeierforbund nasjonalt, og gjennom organiseringen av familieskogbruket, CEPF, internasjonalt. Alene som tre, sammen som skog – slik må vi fortsette å tenke. Vårt hoved-DNA i Glommen Mjøsen Skog er å tilby de beste skogtjenestene, og være ledende på å utvikle verdier i skogen. Vi skal stadig forbedre oss, ikke minst på digitalisering, og er nå i god fart med et kontinuerlig forbedrings- og utviklingsarbeid, sa Hemstad.

Aktivitet i skogeierområder og skogeierlag

Blant årsmøteutsendingene som hadde ordet i debatten på årsmøtet, var det mange som trakk fram soliditeten og fagligheten hos de ansatte i ulike avdelinger i Glommen Mjøsen Skog, ikke minst i et kompetent og allsidig skogbrukslederkorps.

Flere var opptatt av oppfølgingen av skogeierområdene og skogeierlagene, og ba Glommen Mjøsen Skog legge ressurser i arbeidet gjennom organisasjonsavdelingen.

Tilsvarende var flere opptatt av at skogeierlag er et viktig ledd for å skape aktivitet og øke kunnskap og tilknytning til skogbruk i lokalsamfunnene, og at det bør prioriteres midler til dette.

Gudmund Nordtun tok i sitt hovedinnlegg tak i virkesstrømmer og utviklingen av industrikapasitet i Norge og Norden. Videre var han opptatt av volumutviklingen i ulike deler av Glommen Mjøsen Skogs geografi, og la vekt på hvordan skogskjøtselen må tilpasses et varmere klima og tåle vind og tørke bedre, være robust mot skadegjørere, ivareta biologisk mangfold og utnytte vekstpotensialet i et varmere klima.

Disponering av resultat

Et vesentlig punkt på agendaen for årsmøtet var disponering av økonomisk resultat for 2023 og etterbetaling til andelseiere som har solgt tømmer til Glommen Mjøsen Skog gjennom året.

Glommen Mjøsen Skog hadde i 2023 et driftsresultat på 7 millioner kroner, og ordinært resultat inkludert finansposter på 519 millioner kroner etter skatt. Det solide tallet på bunnlinja forklares i stor grad med eierskapet i Moelven Industrier ASA.

Glommen Mjøsen Skog er et samvirke, eid av over 7300 skogeiere. Verdiene som skapes i selskapet, skal komme eierne til gode.
Styrets innstilling til årsmøtet var at andelseierne får etterbetalt 65 kroner per kubikkmeter tømmer de har omsatt gjennom Glommen Mjøsen Skog i 2023. I sum utgjør dette 185,36 millioner kroner.

I tillegg var innstillingen at alle andelseierne gis en forrentning på innskutt andelskapital på 6,42 prosent – i sum 13,33 millioner kroner.

Årsmøtet ga sin fulle tilslutning til dette.

Videre innstilte styret på at overskuddet blir disponert med en avsetning til etterbetalingsfondet på 400 millioner kroner, og at 106,17 millioner kroner blir avsatt til annen egenkapital.

I møtet tok Geir Tjugum (Vinger og Odal), Børre Rogstadkjærnet og Mikael Løken (begge Sør-Østerdal) til orde for at hele resultatet skulle avsettes til etterbetalingsfondet, slik at det for framtida kan være åpent om midlene disponeres til etterbetaling eller eventuelt kommer til nytte som annen egenkapital.

De fikk ikke tilslutning til dette, og styrets forslag ble vedtatt.