I tre år har skogeiersamvirket AT Skog arrangert digitale årsmøter. Faktisk var 2022-årsmøtet som ble holdt i Fevik i forrige uke det første siden fusjonen med Vest Skog i 2019. Mye har skjedd siden det.

Urolig marked

Hele Norge er enige i at pandemi og krig i Europa har medført store svingninger i renter, strøm, og alle former for utgifter. Men at alle virkelig oppdaget at «terrasseplattingen» behøvde fornying, gjorde at trelast- og byggevarenæringen økte både volum og priser helt vanvittig. 2022 gikk over i historien som det året hvor inngangsfarten var enorm, etterfulgt av en bråstopp så kraftig at det minner om å møte veggen. Nybolig-byggingen er ned 70 prosent, fikk årsmøtet høre. Verdiene i 2022 ble skapt i første halvår.

– Derfor er det avgjørende for oss å ikke se oss b linde på volumvekst, men heller styre etter tilpassinger, sa styreleder Olav Veum i sin årsmøtetale. «Legg ikke alle eggene i samme kurv» heter ordspråket. «Differensiering» er ordet i næringslivet.

Markeds- og logistikksjef Hans Erik Røra fortalte om at tømmereksporten er avgjørende i et så uforutsigbart marked. Lik det eller ikke, men skogeierne må få solgt tømmeret sitt 365 dager i året. Derfor satses det på et differensiert marked.

Ledelsen la vekt på grunntanken om at de skal ha minst to kjøpere til hver eneste stokk som hogges. Da øker verdiene til skogeierne.

Få dager før årsmøtet, ble det satt en stor rød strek over det gigantiske Biozin-prosjektet i Åmli som ville tatt unna mange hundre tusen kubikkmeter massevirke.

– At rammevilkårene til ny grønn industri ikke er gode nok i Norge er en tankevekker, sa Olav Veum til Magasinet Skog i en av årsmøtepausene.

Rekordstor etterbetaling

Årsmøtet vedtok enstemmig utbetaling av 23,56 millioner kroner fra innestående medlemskapitalkonto. Det betyr at medlemmer som solgte tømmer til AT Skog i 2021 får etterbetalt omlag 19 kroner per kubikk. Dette medlemsutbytte utbetales i november i år. Styrets forslag til disponering av resultatet for 2022 på drøyt 30 millioner kroner etter skatt, ble også vedtatt. Medlemmenes andelskapital blir forrentet med 4,5 millioner kroner og resten av beløpet på knapt 26 millioner, overføres til medlemskapitalkonto for framtidig medlemsutbytte. Det tilsvarer cirka 21 kroner per kubikk.

Enstemmig valg

Årsmøtet vedtok også enstemmig valgkomiteens forslag til styre og godtgjørelsen til disse.

Her er det nye styret i AT Skog:

Olav Veum (leder)                        På valg i 2024

Birgit Eiken (medlem)                 På valg i 2024

Åse Egeland (medlem)                På valg i 2024

Even Hedland (medlem)             På valg i 2024

Bengt Drageset (medlem)          Gjenvalgt to år

Ingeborg Marie Landsverk (medlem) Gjenvalgt to år

Dag Arthur Aasbø (medlem)      Gjenvalgt to år)

Varamedlemmer til styret:

Ivar Tangeraas                              På valg i 2024

Tor Peder Lohne                           På valg i 2024

Kjersti Rørmoen                           Ny. Valgt to år

Kontrollkomite

Særlig enkelte medlemmer på Sørlandet har tydelig brukt mye kraft på det de hevder er dårlig medlemshåndtering og lite åpenhet. De 56 utsendingene brukte likevel sine 1300 stemmer til å følge styrets anbefalinger. Årsmøtet var vel forberedt og redegjorde for de rammene som arbeidet må foregå innenfor. En representant gikk på talerstolen for å spørre årsmøtet om hvor mye ressurser som styret og administrasjonen virkelig skal bruke på det han betegnet som kranglevorne medlemmer.

Forslagene om vedtektsendringer ved nedstemt med så stort flertall at håndsopprekning var tilstrekkelig.

Det som ble vedtatt var at AT Skog skal opprette en kontrollkomite.

Stort konsern

AT Skog har investert mye i verdikjeden mellom skogeierne og markedet. Hensikten er både å sikre omsetning av tømmer og selvsagt å gi medlemmene bedre tilgang til en større del av verdiene i skogen. I flere sammenhenger, ble det lagt vekt på at selv om det har gått veldig bra hittil, skal AT Skog videre og ikke «hvile på laurbærene». Det gjelder på flere fronter. Både å manøvrerer dynamisk i forhold til tømmermarkedet, sikre rammevilkårene i møte med sterke europeiske og norske interesser som vil hindre skogeierne og skognæringen i å drive aktivt skogbruk og å passe på at skogbruket fortsatt drives bærekraftig. Den nyforhandlede PEFC-skogstandarden stiller strenge, og til dels, nye krav, men er et eksempel på et godt verktøy for å drive profesjonell skogsdrift også på lang sikt.

En representant som var opptatt av forholdet til de enkelte skogeierlagenes hverdag, brukte ordene «vi» (om skogeierlagene) og «dere» om AT Skog.

Styreleder Veum minnet om at det er AT Skog som er verktøyet og at AT Skog er oss.