AT Skog: Rekordår i urolige tider - Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

AT Skog: Rekordår i urolige tider

Med et resultat før skatt på 133,7 millioner kroner har AT Skog vist sine ca. 9 000 medlemmer at de styrer det som har blitt et storkonsern i absolutt riktig retning. Det fikk de honnør for […]

Av: Roar Ree Kirkevold
access_time Publisert

Tross urolige tider med krig, matusikkerhet, uforutsigbare prisøkninger og koronaslitasje, ga skogeiersamvirket AT Skog sine medlemmer et resultat før skatt på 133.7 millioner kroner ut av en konsernomsetning på vel 2,1 milliarder kroner. Skyhøyt over året før.

Industri

Mange delegater hadde merket seg at mens driftsresultatet endte på solide 34,6 millioner kroner, så bidro finansresultatet med betydelig mer. Hele 99,1 millioner kroner. Det viser tydelig hvor viktig det har vært å satse på å skaffe innpass i store deler av verdikjeden. Administrerende direktør Anders Øynes la ikke skjul på at tømmereksporten er viktig for avsetningen, men enda viktigere er det å gjennomføre en langsiktig strategi om å investere i trebasert industri slik at skogeierne kan ta del i verdiøkningen helt frem til markedet eller sluttbrukeren. Øynes redegjorde derfor for de store oppkjøpene som har blitt gjort. Han viste til at «alt henger sammen med alt» som Gro Harlem Brundtland sa i sin tid, nemlig at industrien som AT Skog nå eier henger sammen i en logisk rekke frem til trykkimpregnerte og malte produkter.

Han brukte også tid på å informere om fremdriften i fabrikken som er først i verden med å fremstille husdyrfôr av trevirke. Sammen med Fiskå Mølle skal AT Skog bygge en fabrikk for skogsmelasse og pellets ut av trevirke på Tau i Rogaland. Dette blir den første nyetableringen på 40 år av norsk industri som forbruker massevirke i størrelsesorden 200 000 m3.

AT Skog har blitt et storskala industrikonsern. Tross oppkjøp er egenkapitalandelen på over 72 prosent.

Valget

Den eneste kvinnelige stemmen på årsmøtet, og det er et tankekors, var Åse Midtbø. Hun hadde ledet valgkomiteen, og på årsmøtets mest effektive måte la hun frem innstillingen som ble enstemmig vedtatt.

Med det tar styreleder Olav A. Veum fatt på sin 13. og 14. periode. Han har vært i AT-styret siden «solnedgangstiden» i 2005. På mange måter har han hatt hundevakta, for det så temmelig mørkt ut da treindustrien nærmest unisont la ned noen år tidligere. Nå er det soloppgang, og svært gode tider tross mye usikkerhet. Samfunnet, både her i Norge og ute i verden, har forstått at skogen kan bli avgjørende for å nå klimamålene og få kontroll på klimakrisen. Slik sett, ser det lyst ut for tømmerprisene fremover, og Øynes viste til full driftsfart også hittil i år.

Men det var nok lurt å minne medlemmene om at det finnes skyer på himmelen. Norsk skognæring operer i et internasjonalt marked, og pris- og renteøkninger kan fort føre til redusert byggevirksomhet. Signalet var likevel at tømmerprisene kommer til å holde seg på dagens nivå, eller kanskje til og med øke noe.

En annen sky er økende motstand mot industriell tømmerhogst. Skogeiersamvirket med AT Skogs Simon Thorsdal i spissen har nettopp revidert den viktige miljøsertifiseringsordningen PEFC som nå er ute til høring. Her har mange interessegrupper virkelig gått sammen for å sikre et bærekraftig skogbruk som fortsatt kan bidra til å forsyne markedene med fornybart råstoff.

Det nye styret i AT Skog ser slik ut etter årsmøtet:

Olav A. Veum, styreleder

Åse Egeland, styremedlem

Birgit Eiken, styremedlem

Even Hedland, styremedlem

Disse var ikke på valg:

Bengt Drageset, nestleder

Ingebjørg Marie Landsverk, styremedlem

Dag Arthur Åsbø, styremedlem

Kontrollkomité skal utredes

Punkt syv på sakslisten medførte mest diskusjon. En del medlemmer hadde fremmet forslag om at årsmøtet vedtok at styret og administrasjonen skulle utrede mulighetene for, og konsekvensene av, å opprette en kontrollkomité. Utredningen skal danne grunnlag for en beslutning på neste årsmøte om AT Skog oppretter en slik komité. Dette inkluderer enkelte vedtektsendringer.

De av forslagsstillerne som tok ordet poengterte at det ikke forelå mistanke om konkrete uheldige forhold, men siden AT Skog nå har blitt et stort konsern, mente de at avstanden til medlemmene fort blir så stor at kommunikasjonen blir mangelfull eller vanskelig tilgjengelig. Et samvirkeforetaks styrke ligger jo nettopp i åpenhet og påvirkningsmulighet. Styret foreslo å droppe denne utredningen, og det var dette «punkt syv» dreide seg om.

Avstemningen endte med 926 stemmer for å utrede muligheten, og 416 stemmer mot.

Etter årsmøtet ga gjenvalgt styreleder Olav A. Veum klart uttrykk for stor glede over at AT Skog får så mange positive tilbakemeldinger på den valgte strategien.

– Jeg mener vi er et utrolig samstemt lag, og folk ser at det skjer noe i praksis, sier han til Skog.no.

–  Dette har jeg egentlig brent for hele livet. Litt overordnet tror jeg vi kan si at i mange tiår har bygde-Norge blitt mindre verd. Alt har handlet om det urbane. Når vi satser på treindustri i distriktene, så viser vi at tømmeret løfter opp distriktene og gir tømmeret økt verdi og bygdefolket mer selvtillit.

–  Vi har bare så vidt begynt på satsingen vår, smiler han.

Hundevakta er altså over for denne gang.

Men Veum lover et analogt årsmøte i 2023. Da skal det legges inn kaffepauser hvor folk kan blir kjent med hverandre igjen. Tross gode tømmerinntekter, handler skogen også om relasjoner og kommunikasjon.